Ting som flyr

Nå har jeg nesten kommet meg etter det gruuusomme sjokket over den store blåmeistragedien, og har tørket tårene og føler meg i stand til å avslutte årets BigBirdy med noen bevingede ord og bilder.

Blåmeisungene er nå lagt i uforet eske og uhøytidelig gravlagt under tujahekken. Men først tok begravelsesagenten/rettsmedusinsk Engel en nærmere titt på dem for å fastslå dødsårsaken. Og dødsårsaken er delvis oppklart - det var faktisk rovmord! Alle de små hadde hull midt i sin dunete bringe. Det antas at de ikke ble skutt siden småfugler ikke har avtrekksfinger, så det er nok et nebb som har hakket de små ihjel. Men ingen mistenkte er i søkelyset, så det forblir således en uoppklart naturens tragedie...

Med den siste kjøttmeisungen gikk det derimot meget bedre med.

En vakker junidag fikk den servert en siste styrkemark og peptalk pepsang på redekanten,
før meisemor fløy ut på den grønne gren rett utenfor

Der ute satt hun og sang sin mest overbevisende lokkesang til sitt enebarn,
som meisebarnet besvarte med eventyrlystne pipp fra bunnen av sitt lune rede

Og før jeg visste pippen av det så hadde den eneste og siste fugleungen fløyet.
Snipp snapp nebb og død, så var årets hekking og klekking historie - så bittersød...

Samtidig, inne i 50 A, åpnet Lindas Papirblomster sine første knopper,
i skyggely for solen av store lønneblader

Egentlig heter vel planten Stuelønn, på grunn av formen på bladene

Men blomsten er vemodig vakker og ser ut som den er laget av silkepapir
og Linda elsket den, en gang, så hos meg heter den Lindas Papirblomst.

(Jada, det er visne lønneblader som skimtes  her, den er så forbasket feelsom asså..)

Rett utefor på terassen, har fjorårets 99 kroners-grill allerede vært flittig i bruk,
tross de fete overskriftene som sier at østlandsommeren regner bort.
I nummer 50 er sommeren solrik og het, må vite!

Maiskolbe og grillspyd med kylling og divv -
og så trenger man ikke mer og har rester til overs attpåtil

Inspirert av lillemeisens hjemmefraflyvning, så tok jeg FlyBåten med meg
ombord på ruteflyet

Og så tok både jeg og FlyBåten og Norwegian vingene fatt og fløy hjemmefra vi å,
hjem til det gamle hjemmet mitt i nord

Og her sitter jeg nå og bretter NordlandsBåter, og kan se på min laptop at Rasmus sover og Lindas Papirblomster blomstrer, på Stuecam - som tidligere var Blåmeiscam.... #hjemlengsel#

Liten pipp, ene og alene...

Forleden dag kunne jeg slå av fugle-BB med et smil om munnen.
Kjøttmeisen hadde to sterke unger igjen, og blåmeisen hadde 8 viltre unger, som alle åt og bajset og flakset med unge vinger, nesten klare for å fly ut i sommeren og vokse seg sterke i nummer 50's Tornerosehage.

Men i går sto jeg opp til dødsens stillhet i både c og d...

Ingen pep eller rørte på seg, verken i hos kjøttmeisene eller hos blåmeisene. Alle de åtte ungene hos blåmeisene ser ut til å dødd plutselig, uten spor av kamp eller angrep av rovdyr. Bare plutselig tippet om der de satt og ventet på maten sin.
Jeg tror hjertet mitt stoppet sammen med dem en liten stund. Fuglegudene må vite hva som har skjedd. Skremt i hjel på flekken? Sprøyting av frukttrær i nabolaget?

Så hørte jeg lyd hos kjøttmeisen, og der kom mor inn og satt lenge stille og så ned på den lille som ikke rørte seg. Men plutselig raslet det i mosen bak henne, og det var ikke ugler!

Opp fra mosen grov en spill levende liten tass seg frem med mye møye. Jeg og kjøttmeisemor var like lamslått et øyeblikk, det var som et lite mirakel.

Så satte den i et skrik, og kjøttmeismor plukket opp en bajsepakke og fløy ut etter mat
det forteste vingene kunne bære henne.

Og så gikk skytteltrafikken resten av dagen, så den får sitt. Men klarer sistemannen seg uten søsken å varme seg på? Den satt lenge og varmet seg i den lille solsprekken i hjørnet. Men den steller fjærene og flaksetrener vingene sine, så alt håp er ikke ute.
Kryss fingrene for nummer 50's siste meisebarn!

Etter den triste starten på helgen i hagen, så gjorde det godt å komme seg ut i Hundehjørneskogen "vår"

...hvor masse sosialisering og vilter lek ga Sofie tidenes lengste tunge

Og vel hjemme i hagen igjen, fikk Sofie møte en helt ny venn,
den langbente eventyrblandingen Luna

Sofie falt dog ikke like pladask som matmor, så den ballen ville hun ha seg frabedt
å låne bort frivillig til fremmede tisper, asså! *knurr*

Men svenskeanna delte de (nesten) søsterlig.
Jeg tror vi har sett begynnelsen på et vakkert vennskap.

Så var de bare 2 igjen

Plutselig over natten forsvant flere kjøttmeisungene på mystisk vis, bare 3 var igjen.
Og i dag våknet jeg til kun 2...

Kjøttmeismor har brukt mye tid på å stå på hodet og romstere i det mørke rededypet.
Og jeg er i grunnen glad for at kameraet er så dårlig at jeg ikke ser bunnen, og hva hun gjør der og kommer opp med. Og jeg er like glad jeg ikke vet hvorfor og hvordan de 7 ble til 2...

Men jeg følger engstelig med på de 2 siste, og får tilløp til panikk når de gjemmer seg under kanten i gropen sin og ikke piper. Og hvis jeg hører fremmede lyder så løper jeg ut for å jage eventuelle rovdyr på jakt.
Pjuh, det tar på å være meisebestemor!

Hos blåmeisene er det fremdeles 8 unger, men jeg kan tydelig se nummer 9 ligge i bunnen.
Naturen er brutal, og kun de sterkeste overlever...

Men alle meiseungene har åpnet øynene, og det kvittres og strekkes vinger, så det er håp for småfuglebestanden i nummer 50.

Jeg trenger snart ny ferie, to-dagers cruiser har like kort virkningstid som reisen tar. Men jeg kan jo kose meg med forrige helgs hyggelige minner, til neste gang.

Kofferter ble pakket, og KoffertBåten var med

Og så gikk vi ombord i skipet med BåtBåten og seilte avsted

Lugar med havutsikt er et must for en tidligere tungmatros med savn

Sjørøverne danset og sang når vi var langt fra nærmeste havn

CasinoBåten lokket meg til å legge penger på spilleautomaten - ikke si det til nav!

I premie fikk jeg kun en NeseBåt, så jeg gikk nesten i dørken og svimte av

Men mest ruslet jeg rundt på dekk og drømte om hine dager på et annet hav

Og jeg satt og solte meg mens jeg viftet mine rosa crocks til rompa sovnet av

Og så seilte vi under en landegrensebro som verken var kort eller lav

Om aftenen måtte vi ut igjen for å se på solen som under horisonten dalte ned

Og jeg lengtet igjen etter et stille hav med en seilskute som vugget avsted...

Men hjemme ventet kurvstolen min, i skyggen av en syrin
Og i de duftende blomstene samlet hundre humler pollen inn

Og Sofie, min lille bestevenn og dekorative hund
lå og flottet seg ved noen potter hvite geranium

Meiser og båtturer

Sommeren er i full gang, og i skrivende stund er jeg behagelig solbrent og varm i kinnene, etter en laang siesta i terassesofaen. Det får meg til å glemme alle sommerdagene som har vært sånn:

                                        En sommerdag på terassen i nummer 50

Småmeisene har ikke tid til å bry seg om været. Med henholdsvis 7 og 9 unger, så har de sånt å gjøre. Og minimeisene har utviklet en overlyd i de 16 strupene sine, som er så høyfrekvent at den ligger på grensen til hundefløyte. Godt jeg kan slå av lyden på spionkameraet mitt. Stakkars meiseforeldre...

Både mamma og pappa Blåmeis og Kjøttmeis flyr i skytteltrafikk med mat inn og bajs ut. Jeg blir helt sliten i vingene av å se på, mens jeg bretter papirbåter.

Ja, jeg har fått en ny hobby - å brette båter av tyggegummipapir. Det vil si, det har jeg egentlig bedrevet hele livet, siden jeg som toåring lærte meg kunsten. Ja jeg var sikkert eldre, men jeg har blitt så gammel at det husker jeg ikke lengre. Og så har jeg over årene fått den vanen å brette tyggegummipapiret til båter når jeg sitter på buss eller tog eller trikk. Så hvis du har sett en liten båt i vinduskarmen på trikken eller på busstoppet, så er det antagelig jeg som har satt den igjen der, som en gave til små og store barn med båtdrømmer.
De flyter godt i sølepyttene serru.

en BussBåt

en BilBåt

Greit med en hobby i kollektivfeltet, syns nå jei...

Appropos båt, colorline har så gode tilbud om dagen, at i morgen mønstrer jeg på color Fantasy for en tur til Kiel igjen - ship o'hoy og en flaske med vann. Kanskje finner jeg til og med en BåtBåt ombord på ... båten.

Befolkningsvekst i nummer 50

Kjøttmeisens "Bad" i syrintreet

Åh som jeg elsker denne årstiden, i min egen overgrodde Tornerosehage. Lydene og luktene av kvittrende og blomstrende vår - ingenting slår det...

Og østlandsregnet?
Så lenge jeg ikke bor i et flomutsatt område, så plager det ikke meg så mye. For har du virkelig snust inn vårluften i naturen etter et kraftig regnskyll? Tapp det på en flaske, og jeg skal kjøpe den parfymen.

Den aller siste vårdagen benyttet begge meisene "mine" til å klekke unger i stereo, selv om de faktisk ikke la eggene samtidig. Var det fullmåne?

Årets kamerakvalitet er en skuffelse, bildene er ikke så klare og detaljerike akkurat.
Men jeg lover, den røde grøten er fugleunger...

Nesten ferdigklekket i nummer 50 c og d, samtidig!

Kjøttmeismor og de 7 pipende ungene

Blåmeismor og far samarbeider om å stelle sine 9 små

Det var den vakre befolkningsøkningen i nummer 50... Men vår og sommer kommer jo som kjent med mer enn vakre ting - som edderkopper på dorullen og veps på soverommet.
Fire kvelder på rad trodde jeg at den vepsen kom på frierferd til meg, og jeg aviste "han" med å jage den forsiktig ut av soveromsvinduet, human som jeg tross alt er.
Men så viste det seg at den kom for å jage meg, for den hadde nemlig flyttet inn - avslørt av Sofie. En morgen snuste og bjeffet hun mot gardinen, og bak den, på en ledning, fant jeg dette:

WTF?! Vepsebol på soverommet?!

Og når jeg vippet det opp får jeg se dronningen i full gang med å bygge bolredet klart
til SIN familieforøkning - på MITT soverom!

Lettere forstyrret kom hun sinnasummende krypende ut og fløy kjeftende sin vei.
Jeg antok skrekkslagen at hun var på vei til å tilkalle vepsesoldatene sine,

så jeg skyndte meg å vippe og knipse hele bolstasen ut av vinduet og stenge det, løpe ned og knuse bolet i dopapir og skylle det ned i do sammen med dorulledderkoppen jeg hadde skyllet ned dagen før. Insekter ass' - hold dere på avstand har jeg sagt, ellers skal dere dodøden lide!

Etter insektsopphisselsen var det godt å kjøle seg ned med litt frisk & rød slush i skyggen på terassen. Genial oppfinnelse den der koppen forresten - perfekt slush på få minutter!

Nå venter jeg bare på årets agurknyhetoverskrifter om Invasjon av Mordersnegler og Sykdomsbefengt Flått - god sommer...