16 egg og 17.mai

Alle dager flyr så fryktelig fort, og travle vårdager er de forteste av dem alle. Man rekker knapt å nyte dem før de har fløyet videre inn i den bedagelige sommeren.
Eller som en engelen sier: "når pæretreet blomstrer vet du at det snart er høst"...

Men enn så lenge er det vår, og fuglene vet at livet er kort, så de skynder seg å leve det og følge instinktet sitt med å etterlate sine gener i nabolagets hager og fuglebrett.

Se så fine - 6 kjøttmeisegg og 9 blåmeisegg, i pent pimpa reder

Og plutselig hadde kjøttmeisen 7 egg, og blåmeisen fikk et kyss på sengen redet

Men stort sett er eggene dekket av fluffy rugemaskinmammaer, som av og til
dukker ned under seg selv og romsterer og snur på eggbarna sine slik at de får
like mye varme på hele skallet sitt. Klokka tikker mot klekking.

Mens småfuglene holdt seg i nummer 50 c og d, så tok jeg meg et lite seilas utover Oslofjorden og Skagerakk, hvor himmel og hav møttes i stillhet og sommervarme.
Og sjelen smilte og mintes Stillehavet den gang da...

Men jeg var ikke på seilskuta mi, men på et trivelig miniHarryCruise,
med strawberry daquari og syngende havfruer...

...og feiret 17.mai på tysk jord!
Jeg vurderte å gå i land med Det Norske Flagg og skrike som en viking:
"Ich okkupere dich!"
Men mine oppblåste planer ble stukket hull på av mine medreisende.
Så jeg nøyde meg med et forsiktig "pip-pip-hurra"

I steden tok vi oss en stille pølse under nyutsprungne trær på Holstenplatz,
og syns i grunn det var helt fint å slippe unna flaggdebattanter og svett bunadspoliti.

Hjemme blomstrer hvitveisen i skog og grøft, og byr på vårens vakreste eventyr,
og minner om tidligere års hvitveisbuketter...

Egg og farger

Redelivet i nummer 50 c og d flyr framover på fargerike vinger. Både kjøttmeis og blåmeis kommer inn før solen går ned, og står på hode i mose og ull, mens de rydder og romsterer voldsomt nedi redegropa. Og så fluffer de seg opp og rugger seg til, så det har tydeligvis kommet egg. Men siden de ikke ruger på dagtid så betyr det at de ikke er ferdig å kreiste egg ut av kroppen enda.

Og så har de jo så mye fin ull å dekke gropa med at jeg har ikke sett hva de ruget på (det kunne jo vært innbilte egg), før blåmeisen plutselig glemte seg og fløy ut uten å re opp redet skikkelig - og der tittet to små egg fram fra mose og annen ull. Jeg skal bli fuglebestemor igjen!

Siden blåmeisen tok i mot mitt interiørforslag i blå ull,
så ga jeg kjøttmeisen sammetilbudet, og hang rød ull ved badet.
Og ventet spent...

Men hva får jeg se? Blåmeisen hentet den røde ulla også!
Og kjøttmeisen har funnet seg en liten dott blå ull...
Frie Fugler gjør som Frie Fugler vil, og sånn skal det være.

Jeg må jo innrømme at den blå jålemeisen har god og fargerik smak,
for rødt var en steike fin kontrast til den blå fjærdrakten

Inspirert av småmeisenes redebygging og fargevalg
så la jeg plutselig merke til at terassen på redet mitt
kanskje også kunne trenge bittelitt pimping.

Så en vakker vårdag, eller to, så skrapte og pusset jeg så malingsflakene fløy.
 Og ett av de mest solbleika flakene tok jeg med til malingsbutikken og sa:
"sånn farge, takk!"

Litt vel lysegrønn kanskje?
Neste gang sender jeg blåmeisen...

Pusemodellkatten Rasmus

Jeg vet, alle syns nok at katten sin er verdens skjønneste. Jeg derimot VET det. For han har nemlig blitt valgt ut som modell for en ypperlig malerinne i Bodø - OG kommer på utstilling! *stolt*
Jeg syns hun har klart å fange den snille sjelen og det milde blikket hans med penselen sin, jeg kjenner igjen blikket hans. Rasmus (som maler fornøyd over maleriet) og matmor takker for den maleriske æren! :)

Malt av Grethe Jonassen

versjon 2 - Malt av Grethe Jonassen

Kvinne og katten - Malt av Grethe Jonassen

Kvinne og katten, detalj - Malt av Grethe Jonassen

Salgsutstilling bilder i akvarell og akryl, fra 15.mai tre uker, på Låven Galleri og Rammeverksted i Bodø

(hint hint til familien min som elsker meg - jeg har stoor bursdag i sommer, og en ledig plass på veggen...)

Pusemodellorginalen Rasmus

Vårdager

Kom mai, du skjønne, milde, som småfuglene synger våren inn i hekken min, det er nesten ikke til å holde ut! Man vekkes jo selvsagt irriterende tidlig, men så er det til gjengjeld så innihampen nydelig å sitte ute med mårrakaffen sin og lytte til all denne energiske vårsangen. Spesielt når man står opp til sommervarme som i dag...

"Man har ikke levd forgjeves hvis man har hørt fuglesang om våren" (Chang Chao)

Som tidligere sagt så har engelen gjort - nå er nummer 50d bygd og reist,
og herr og fru Kjøttmeis kan synge på sitt eget bad

Og de flyttet inn i rekordfart med mose og sang, nesten før det nye
huset deres sluttet å vibrere av monteringsbevegelsen.
Velkommen hjem skal dere være!

Nå skal man ikke blande seg inn i naturen, men i kunstnerisk inspirasjon
tillot jeg meg å by blåmeisen på et interiørforslag i form av blå ull

Og jammen kom den blåhodede lille skapningen
og kjøpte min blå ull for en fjær og litt sang

Blå fjærball og Blå ull i den Blå time.
Lurer på om den har gjemt noen egg under den fluffy nattkroppen sin...?

Det hender jeg klarer å rive meg løs fra mitt BigBirdy-cam
og ta med meg Sofie på en tur ut i skogen,
hvor det føreløpig bare er den eviggrønne granen som er grønn

Men hvitveisen er på G og albuer seg opp mellom visne minner fra i fjor

I mens - hjemme i stua blomstrer Torshov-kaktusen min.
Den har aldri skjønt hvorfor den egentlig heter novemberkaktus, og blomstrer
heller hvert år på samme tid den som avlegger flyttet fra Torshov og inn i nummer 50

Min nyfriserte lille pelsblomst, Sofie, tar seg en hvil med sin enøyde bamse etter turen

Matmor koser seg med sitt nye kaffe- og vaniljeduftende lysfat,
når vårdagen har slått seg av og blitt kveld...

...og ute i busk og kratt, i ly av vårnatten, krasler både pinnsvin og grevling til Sofies store spenning og skrekk. Våren er så full av liv etter vinterens dvale for både flora og fauna, at en liten hund ikke våger å sove alene i nattburet sitt i stua, men må ligge på matmors bein og beskytte dem. Nemlig!

BigBrother for fjærballer

Pipp-pipp-hurra - her er årets nummer 50c, og årets BigBirdy er i gang!

Skrudd sammen av høvla panel med rustne skruer, og tettet med gaffateip. Og i sjikkelig BigBrother-stil er det montert 247 kamera og mikrofoner som avslører beboernes gjøremål 24/7.

Neida... engelen fikk bare plass til ett kamera, men det dekker til gjengjeld hele huset, innvendig. Utvendige bilder må jeg ta manuelt gjennom vinduet mitt eller snikende bak busker. Noe som ikke er så lett siden vinduene er permanent skitne og buskene enda ikke har fått blader jeg kan skjule meg bak...

Anyway, i all sin geniale enkelhet, så viser kåken seg å være populær blandt nabolagets hekkelystne småfugler, påmeldingen til BigBirdy har vært rekordstor.

Både blåmeis, spurv og fjorårets herr og fru Kjøttmeis, kom innom på visning flere ganger, og hakket i hjørner og plukket på flis og målte bredde og høyde med hopp og dans og flagrende vingefjær, alt mens de skrek og tjatret til hverandre.

Stor underholdning og Good Times!

Og hvordan småfuglene enn avgjør beboelsesretten seg i mellom,
så vant fargerike herr og fru Blåmeis budrunden.
Og forseglet det med et meisekyss.

Tross intens fugleflørting i vårsola, så tok det ikke lang tid før
de hadde dekket gulvet med et moseteppe,
som ble vingekostet oppover veggene for å forme en lun rugegrop.

Og voila - blåmeisenboligen var ferdig møbelert.
Hun satt lenge og hvilte og kikket seg omkring,
planla sikkert hvordan hun skulle pimpe opp sitt lune rede...

Men så her i går da blåmeisene var ute å shoppet enda flere puter og dyner,
stakk en gammel kjenning inn sitt sorte hode og så seg rundt i det rugeklare
og tomme redet med et utspekulert glimt i sitt sorte øye.

 og inn hoppet herr og fru Kjøttmeis og skvattret og hylte at 50c tilhører DEM!
Husokkupanter... 

En stund var det høylydt pippipp-disputt der ute, men blåmeisene som jo
hadde vunnet budrunden, klarte å argumentere seg tilbake tilbake hjemmet sitt.

Man kan se at det har kommet hundefrisør i nabohuset, for jaggu pimper de med mye pels..


Jeg må innrømme at jeg fikk litt dårlig samvittighet overfor herr og fru Kjøttmeis, det VAR jo faktisk de som bebodde 50c i fjor, og nå er like husløse som Josef og Maria. Så i skrivende stund er nummer 50d under oppføring... Hang in there, meatmeises!