Ting som flyr

Nå har jeg nesten kommet meg etter det gruuusomme sjokket over den store blåmeistragedien, og har tørket tårene og føler meg i stand til å avslutte årets BigBirdy med noen bevingede ord og bilder.

Blåmeisungene er nå lagt i uforet eske og uhøytidelig gravlagt under tujahekken. Men først tok begravelsesagenten/rettsmedusinsk Engel en nærmere titt på dem for å fastslå dødsårsaken. Og dødsårsaken er delvis oppklart - det var faktisk rovmord! Alle de små hadde hull midt i sin dunete bringe. Det antas at de ikke ble skutt siden småfugler ikke har avtrekksfinger, så det er nok et nebb som har hakket de små ihjel. Men ingen mistenkte er i søkelyset, så det forblir således en uoppklart naturens tragedie...

Med den siste kjøttmeisungen gikk det derimot meget bedre med.

En vakker junidag fikk den servert en siste styrkemark og peptalk pepsang på redekanten,
før meisemor fløy ut på den grønne gren rett utenfor

Der ute satt hun og sang sin mest overbevisende lokkesang til sitt enebarn,
som meisebarnet besvarte med eventyrlystne pipp fra bunnen av sitt lune rede

Og før jeg visste pippen av det så hadde den eneste og siste fugleungen fløyet.
Snipp snapp nebb og død, så var årets hekking og klekking historie - så bittersød...

Samtidig, inne i 50 A, åpnet Lindas Papirblomster sine første knopper,
i skyggely for solen av store lønneblader

Egentlig heter vel planten Stuelønn, på grunn av formen på bladene

Men blomsten er vemodig vakker og ser ut som den er laget av silkepapir
og Linda elsket den, en gang, så hos meg heter den Lindas Papirblomst.

(Jada, det er visne lønneblader som skimtes  her, den er så forbasket feelsom asså..)

Rett utefor på terassen, har fjorårets 99 kroners-grill allerede vært flittig i bruk,
tross de fete overskriftene som sier at østlandsommeren regner bort.
I nummer 50 er sommeren solrik og het, må vite!

Maiskolbe og grillspyd med kylling og divv -
og så trenger man ikke mer og har rester til overs attpåtil

Inspirert av lillemeisens hjemmefraflyvning, så tok jeg FlyBåten med meg
ombord på ruteflyet

Og så tok både jeg og FlyBåten og Norwegian vingene fatt og fløy hjemmefra vi å,
hjem til det gamle hjemmet mitt i nord

Og her sitter jeg nå og bretter NordlandsBåter, og kan se på min laptop at Rasmus sover og Lindas Papirblomster blomstrer, på Stuecam - som tidligere var Blåmeiscam.... #hjemlengsel#