Inn for sommerlanding i nord

Tross at jeg til og med i dag har slumret i solkroken på terassen, må selv jeg innrømme at sommeren ikke engang henger etter fingertuppene i høstsolen lengre.
Den har kjølnet og er over.
Ja selv østlandshøsten er snart løvløs og over.

Snart er faktisk neste årstid vår!


Men for en sommer det har vært! Både jeg og det danskmarinerte kjøttet kjøpt på svenskehandel, har har grillet oss flittig på terassen i norskesommeren. Knapt en regnsky har forstyrret sommerdagene, og flåtten har glimret med sitt fravær i skog og pels. Og her om dagen gikk det opp for meg at den fryktede brunsneglen også har vært fraværende, da jeg så årets første på et fortau langt unna mitt nærmeste nabolag.
Bare en grevling har forstyrret sensommerfreden med å trampe omkring og okkupere seg en soveplass under terassen. Han har skremt livskjiten av både firbente og tobent. Har du hørt den lavfrekvente knurringen til en grevling noen gang?! What does the grevling say? "Imgonnabiteusoharrrrrd!"

Anyway...
Sist jeg var innom her i mitt eget lille hjørne på www, var jeg på vei nordover med fly,
på vei til gamlemoj, gamle venner og gamle nabolag.

Og som vanlig var verken flykroppen eller mojs velkomst kjølnet,
før vi styrtet ut i gamle nabolag og ned til bystranda for å løpe av oss reisen.
Vel, jeg ruslet, men Sofie løp til tunga ble lengre enn den nordnorske sommernatten.

"ååå, lyst heeele natta!"

Og så kom vi til Electricity Island, i vakkert sommervær

Sofies fetter Zorro snudde seg fremdeles bort i overlegen angst for sin skumle lille kusine

Også den tobeinte delen av familien har sine sær(!)preg...

Dagens kokk var en nyimportert danske som både fanget torsken og lagde frekke fiskefrikadeller av den.

Årets fugleuflaks forfuglte meg nordover. Den lokale herr og fru Tjeld ante fred og ingen Pinky da de startet sin lille familie. Det skulle de få angre på...

Der vi sitter nyankommet på terassen og nyter utsikt og naturen
og noe godt i glasset koppen,
ser vi to tjelder spankulere stjålent rundt på låvetaket og holde fire røde øyne med oss

Og plutselig får vi øye på noe som ligger å blomstrer ved siden av nyplanta sommerplanter.
Dumme dumme Tjeld, dette er en blomsterkasse - ikke en rugekasse!

Etter å ha konferert med google som snarest, setter vi igang operasjon
"etappevis fråflytting ifrå tettbygde strok"

...nærmere låven og her og fru Tjeld

Men før vi fikk gjenforent familien i trygghet på låvebroen bak låven, kom reven og rasket til seg de ufødte. Er kanskje drøyt å påta seg noe som helst ansvar for tjeldens dumheter og revestreker, men sånn er det når man tror at verden dreier rundt med meg som akse, og bærer på en rotløs skyldfølelse. Akk.

Været vekslet, som været gjør, i nord

Men solen kom frem, og båten kom på båten på vannet

så den ansvarlige familiefiskern og assistenten hans tok oss med ut på fjorden beibi,
for å by en nordlending som lever i eksil på skikkeli fesk fra Salt Electricity.

Og dorgen ble sluppet ned til det røde gullet, dypt dypt under aquaoverflata

Noen hadde vært med på dette før og satt heller blasert fordypet i instagram
eller snapchat
eller what not slags app som ungdommen likar...

Mens andre var førstereis pelsmatros og fuglte spent med

og fortalte høylydt hver eneste uer som kom øyesprengt opp fra dypet,
at de bare måtte se til helvete pokker å fryse og ikke røre en finne!

Og tilslutt hørte de etter og lå dorge stille.
Nå ligger de enda stillere og fryser i frysern min.
Takk for maten!

Uerbåten kunne kaste anker,

og pelsmatrosen hadde landverk

Og sommerlandet lå der badet i solen og ventet på oss

så vi satte kursen mot det

og gikk i land i sommeridyllen

Er det ikke vakkert?!

To vakre jenter deler gleden over en liten sommerblomst.
"sniff that, bitch!"

To be continued...

Ting som flyr

Nå har jeg nesten kommet meg etter det gruuusomme sjokket over den store blåmeistragedien, og har tørket tårene og føler meg i stand til å avslutte årets BigBirdy med noen bevingede ord og bilder.

Blåmeisungene er nå lagt i uforet eske og uhøytidelig gravlagt under tujahekken. Men først tok begravelsesagenten/rettsmedusinsk Engel en nærmere titt på dem for å fastslå dødsårsaken. Og dødsårsaken er delvis oppklart - det var faktisk rovmord! Alle de små hadde hull midt i sin dunete bringe. Det antas at de ikke ble skutt siden småfugler ikke har avtrekksfinger, så det er nok et nebb som har hakket de små ihjel. Men ingen mistenkte er i søkelyset, så det forblir således en uoppklart naturens tragedie...

Med den siste kjøttmeisungen gikk det derimot meget bedre med.

En vakker junidag fikk den servert en siste styrkemark og peptalk pepsang på redekanten,
før meisemor fløy ut på den grønne gren rett utenfor

Der ute satt hun og sang sin mest overbevisende lokkesang til sitt enebarn,
som meisebarnet besvarte med eventyrlystne pipp fra bunnen av sitt lune rede

Og før jeg visste pippen av det så hadde den eneste og siste fugleungen fløyet.
Snipp snapp nebb og død, så var årets hekking og klekking historie - så bittersød...

Samtidig, inne i 50 A, åpnet Lindas Papirblomster sine første knopper,
i skyggely for solen av store lønneblader

Egentlig heter vel planten Stuelønn, på grunn av formen på bladene

Men blomsten er vemodig vakker og ser ut som den er laget av silkepapir
og Linda elsket den, en gang, så hos meg heter den Lindas Papirblomst.

(Jada, det er visne lønneblader som skimtes  her, den er så forbasket feelsom asså..)

Rett utefor på terassen, har fjorårets 99 kroners-grill allerede vært flittig i bruk,
tross de fete overskriftene som sier at østlandsommeren regner bort.
I nummer 50 er sommeren solrik og het, må vite!

Maiskolbe og grillspyd med kylling og divv -
og så trenger man ikke mer og har rester til overs attpåtil

Inspirert av lillemeisens hjemmefraflyvning, så tok jeg FlyBåten med meg
ombord på ruteflyet

Og så tok både jeg og FlyBåten og Norwegian vingene fatt og fløy hjemmefra vi å,
hjem til det gamle hjemmet mitt i nord

Og her sitter jeg nå og bretter NordlandsBåter, og kan se på min laptop at Rasmus sover og Lindas Papirblomster blomstrer, på Stuecam - som tidligere var Blåmeiscam.... #hjemlengsel#

Liten pipp, ene og alene...

Forleden dag kunne jeg slå av fugle-BB med et smil om munnen.
Kjøttmeisen hadde to sterke unger igjen, og blåmeisen hadde 8 viltre unger, som alle åt og bajset og flakset med unge vinger, nesten klare for å fly ut i sommeren og vokse seg sterke i nummer 50's Tornerosehage.

Men i går sto jeg opp til dødsens stillhet i både c og d...

Ingen pep eller rørte på seg, verken i hos kjøttmeisene eller hos blåmeisene. Alle de åtte ungene hos blåmeisene ser ut til å dødd plutselig, uten spor av kamp eller angrep av rovdyr. Bare plutselig tippet om der de satt og ventet på maten sin.
Jeg tror hjertet mitt stoppet sammen med dem en liten stund. Fuglegudene må vite hva som har skjedd. Skremt i hjel på flekken? Sprøyting av frukttrær i nabolaget?

Så hørte jeg lyd hos kjøttmeisen, og der kom mor inn og satt lenge stille og så ned på den lille som ikke rørte seg. Men plutselig raslet det i mosen bak henne, og det var ikke ugler!

Opp fra mosen grov en spill levende liten tass seg frem med mye møye. Jeg og kjøttmeisemor var like lamslått et øyeblikk, det var som et lite mirakel.

Så satte den i et skrik, og kjøttmeismor plukket opp en bajsepakke og fløy ut etter mat
det forteste vingene kunne bære henne.

Og så gikk skytteltrafikken resten av dagen, så den får sitt. Men klarer sistemannen seg uten søsken å varme seg på? Den satt lenge og varmet seg i den lille solsprekken i hjørnet. Men den steller fjærene og flaksetrener vingene sine, så alt håp er ikke ute.
Kryss fingrene for nummer 50's siste meisebarn!

Etter den triste starten på helgen i hagen, så gjorde det godt å komme seg ut i Hundehjørneskogen "vår"

...hvor masse sosialisering og vilter lek ga Sofie tidenes lengste tunge

Og vel hjemme i hagen igjen, fikk Sofie møte en helt ny venn,
den langbente eventyrblandingen Luna

Sofie falt dog ikke like pladask som matmor, så den ballen ville hun ha seg frabedt
å låne bort frivillig til fremmede tisper, asså! *knurr*

Men svenskeanna delte de (nesten) søsterlig.
Jeg tror vi har sett begynnelsen på et vakkert vennskap.

Så var de bare 2 igjen

Plutselig over natten forsvant flere kjøttmeisungene på mystisk vis, bare 3 var igjen.
Og i dag våknet jeg til kun 2...

Kjøttmeismor har brukt mye tid på å stå på hodet og romstere i det mørke rededypet.
Og jeg er i grunnen glad for at kameraet er så dårlig at jeg ikke ser bunnen, og hva hun gjør der og kommer opp med. Og jeg er like glad jeg ikke vet hvorfor og hvordan de 7 ble til 2...

Men jeg følger engstelig med på de 2 siste, og får tilløp til panikk når de gjemmer seg under kanten i gropen sin og ikke piper. Og hvis jeg hører fremmede lyder så løper jeg ut for å jage eventuelle rovdyr på jakt.
Pjuh, det tar på å være meisebestemor!

Hos blåmeisene er det fremdeles 8 unger, men jeg kan tydelig se nummer 9 ligge i bunnen.
Naturen er brutal, og kun de sterkeste overlever...

Men alle meiseungene har åpnet øynene, og det kvittres og strekkes vinger, så det er håp for småfuglebestanden i nummer 50.

Jeg trenger snart ny ferie, to-dagers cruiser har like kort virkningstid som reisen tar. Men jeg kan jo kose meg med forrige helgs hyggelige minner, til neste gang.

Kofferter ble pakket, og KoffertBåten var med

Og så gikk vi ombord i skipet med BåtBåten og seilte avsted

Lugar med havutsikt er et must for en tidligere tungmatros med savn

Sjørøverne danset og sang når vi var langt fra nærmeste havn

CasinoBåten lokket meg til å legge penger på spilleautomaten - ikke si det til nav!

I premie fikk jeg kun en NeseBåt, så jeg gikk nesten i dørken og svimte av

Men mest ruslet jeg rundt på dekk og drømte om hine dager på et annet hav

Og jeg satt og solte meg mens jeg viftet mine rosa crocks til rompa sovnet av

Og så seilte vi under en landegrensebro som verken var kort eller lav

Om aftenen måtte vi ut igjen for å se på solen som under horisonten dalte ned

Og jeg lengtet igjen etter et stille hav med en seilskute som vugget avsted...

Men hjemme ventet kurvstolen min, i skyggen av en syrin
Og i de duftende blomstene samlet hundre humler pollen inn

Og Sofie, min lille bestevenn og dekorative hund
lå og flottet seg ved noen potter hvite geranium