søndag 16. juni 2013

Liten pipp, ene og alene...

Forleden dag kunne jeg slå av fugle-BB med et smil om munnen.
Kjøttmeisen hadde to sterke unger igjen, og blåmeisen hadde 8 viltre unger, som alle åt og bajset og flakset med unge vinger, nesten klare for å fly ut i sommeren og vokse seg sterke i nummer 50's Tornerosehage.

Men i går sto jeg opp til dødsens stillhet i både c og d...
Ingen pep eller rørte på seg, verken i hos kjøttmeisene eller hos blåmeisene. Alle de åtte ungene hos blåmeisene ser ut til å dødd plutselig, uten spor av kamp eller angrep av rovdyr. Bare plutselig tippet om der de satt og ventet på maten sin.
Jeg tror hjertet mitt stoppet sammen med dem en liten stund. Fuglegudene må vite hva som har skjedd. Skremt i hjel på flekken? Sprøyting av frukttrær i nabolaget?
Så hørte jeg lyd hos kjøttmeisen, og der kom mor inn og satt lenge stille og så ned på den lille som ikke rørte seg. Men plutselig raslet det i mosen bak henne, og det var ikke ugler!
Opp fra mosen grov en spill levende liten tass seg frem med mye møye. Jeg og kjøttmeisemor var like lamslått et øyeblikk, det var som et lite mirakel.
Så satte den i et skrik, og kjøttmeismor plukket opp en bajsepakke og fløy ut etter mat
det forteste vingene kunne bære henne.
Og så gikk skytteltrafikken resten av dagen, så den får sitt. Men klarer sistemannen seg uten søsken å varme seg på? Den satt lenge og varmet seg i den lille solsprekken i hjørnet. Men den steller fjærene og flaksetrener vingene sine, så alt håp er ikke ute.
Kryss fingrene for nummer 50's siste meisebarn!

Etter den triste starten på helgen i hagen, så gjorde det godt å komme seg ut i Hundehjørneskogen "vår"
...hvor masse sosialisering og vilter lek ga Sofie tidenes lengste tunge
Og vel hjemme i hagen igjen, fikk Sofie møte en helt ny venn,
den langbente eventyrblandingen Luna
Sofie falt dog ikke like pladask som matmor, så den ballen ville hun ha seg frabedt
å låne bort frivillig til fremmede tisper, asså! *knurr*
Men svenskeanna delte de (nesten) søsterlig.
Jeg tror vi har sett begynnelsen på et vakkert vennskap.

2 kommentarer:

  1. Nei å nei så trist dette utviklet seg da:( Mystisk at det er bare en unge igjen av to forskjellige kull. Den var jo riktig så søt,lekevennen til Sofie,men ikke så søt som Sofie da:))

    SvarSlett
  2. Ja det er både mystisk og trist, naturen er så brutal atte... :o(

    INGEN er så søt som Sofie, men Luna er en god nummer to. ;o)

    SvarSlett