Nummer 50's (u)spiselige grøde

Jeg har ikke bare hatt et håp, men jeg har regnet det som sikkert at jeg en vakker høstdag skulle kunne presentere imponerende egenprodusert markens grøde fra nummer 50. Jeg mister visst aldri troen på mine evner som gartner, men hvis jeg skal skryte på meg skills i noe, så er det nok bare i optimisme...

Jeg var så treig med å komme i gang og følge opp (surprise, surprise), at sluttresultatet ble så som så. Det eneste jeg lyktes med var sukkererter som ikke kan slå feil, og gulerøttene som faktisk smaker akkurat like godt som snackserøttene på Kiwi. Selv om jeg ikke tror det egentlig var meningen de skulle bli så små...

Om ikke magen ble mettet, så ble i alle fall sjelen det. Det å følge vekster fra frø til høsteklart, er et lite mirakel. Og om ikke alt "vart som det sku" eller smaker særlig godt - så ser det i alle fall vakkert ut på bildet.

Litt av nummer 50s mer eller mindre spiselige grøde

Agurkene mine ble et ganske så imponerende syn, men smaken var virkelig som baken...! *snurpetrut*

Men alt regnet gjorde at tomatplantene både råtnet og visnet...
(En merkelig kombinasjon - er det det som kalles tørråte? :p )

Og de få tomatene som rakk å modne, før de falt av - sprakk!

Hagen på egenhånd var en flinkere gartner enn meg, og produserte frukt og bær i alle varianter.
Dog var selv her det meste en større fryd for øyet enn for ganen - beske moreller, smakløse plommer og sure epler.


Bare ripsen gikk ned på høykant, sammen med vaniljesaus.


Men så gøy å følge vekstene gjennom sesongen, fra blomstring til frukt, i min hage.                                               

Nå er sesongen over, og det meste av trærnes grøde har falt ned og er i ferd med å råtne. Bortsett fra eplene som vil henge igjen i toppen av treet som en vakker dekor, langt utover vinteren. Fra de nederste grenene har jeg fylt en eske full av epler. Litt sure etter min smak, men perfekte stekt i ildfast form med kanel og honning, servert med (mager) vaniljekesam.  Namme høstdessert!

 

Men tross all øyenfryd og sjeleglede, så tenker jeg som hver høst mens jeg rydder i vissne vekster og tømmer potter og kar - til neste år gidder jeg ikke alt arbeidet for så lite, så da kjøper jeg ferdigsnekra blomster og tomatplanter fra et gartneri!

Men så er det jo den ukuelige gartneroptimisten i meg da, som blir inspirert av Hageprogrammer på tv og frøposene på Kiwi, når våren nærmer seg om bare 5-6 måneder....