Tørrkokte poteter

Jah, sånn går det når hodet er mer opptatt av å se på blomsterbilder fra nummer 50, og drømme bakover om sommeren som egentlig aldri ble, fordi man prøver å ungå å tenke framover på avgjørelser som man ikke har lyst til å ta.
Man glemmer de små potetene på komfyren til de er både utkokt og overstekt.

Men selv om man fyller blikk og hjerte med de få blomstrende gledene fra terassen i år, så klarer det ikke helt å overdøve lyden av torden og kraftig haggelregnskur som kakk kakk klasker på vinduet. Og selv om morgensolen i dag skinte vakkert, så avslørte den samtidig at årets første frostnatt har tatt vare på haggelet som falt i går. Det er bare å innse at sommeren er over...

Men om den var kort og våt og forbi, så bød den til det siste på vakre blomsterting.

Som de hviteste hvite, og de rosaste rosa, elegante og sommerfuglaktige sommerstokkroser.

Og hvitspraglete og knallrosa spanske margeritter som blomstrer ildfult på overtid.

Sammen med høstlyng og pyntekål ga de sol i hjertet noen korte sensommerdager før årstiden avblomstret spanjolene... *sukk*

Oh well, det er bare å akseptere at naturens blomstringstid er over og tømme terassepottene for visne vekster. I påvente av neste vår, om 23 uker.

Og i mellomtiden kommer nok både høst og vinter til å bringe en overflod av naturopplevelser. Bare man går ut og åpner øynene for dem...