Siste smak av sommer.

Jeg er alltid på etterskudd med noe, husarbeid, hagearbeid, julekort, you name it. Og nå er jeg også på etterskudd med årstiden. Sånn bloggmessig vaffal. Inni meg har jeg allerede vår fordi jeg gleder meg sånn til den. Men det er en annen historie. Nå handler det om min siste smak av sommer, en selvdyrket og smakfull, sådann. Krokete gule smårøtter, nummer 50's variant av rotveksten som populært kalles gulrøtter.

Fangsten i terasseåkeren ble slett ikke verst, de ligner vanlige gulrøtter på farge,
om ikke form...

Og enkelte av dem hadde til og med ekstra former, som denne lille frekkasen.
Nesten som forbuden frukt, selv om det jo er en gul grønnsak...

Men så kom vinteren innom og avsluttet sommeren, med haggel og iskaldt regn
på forfrosne sensommerplanter,

og løvene (hva heter løv i flertall?) måtte innse at enden var nær for dem,
selv om de prøvde å gjemme seg under plast...

For høsten stormer fram med paletten sin. Trekronen som var mest grønn den ene uka,

...var mest gult den neste. Bare fordi det bikket over til oktober!?!

Appropos gult løv - tilbake til de gule røttene i begynnelsen av bloggen.
De jeg ikke knasket der og da, ble til suppe. Gulrot og ingefærsuppe. Smakfull, sunn og så lavkcalori at man kan ta en skål ekstra, hvis man vil og har plass. Den blir fort oppspist, for å si det sånn. Så fort at jeg ikke rakk å fotodokumentere den. Så jeg spurte google pent om å låne meg et bilde.

Men tror du ikke google også hadde spist opp suppa! Jah, så god er den faktisk...

Men til slutt fant jeg et bilde, akkurat så deilig ser min gulrotsuppe ut også.
En tallerken solskinn, faktisk, som en smak av sommer.

Jeg spår mye av den på menyen min framover...