...og jula varer helt til påske!

Neida, jeg pakket faktisk bort den siste julepynten for flere uker siden, og kastet en julegave som har hengt og ventet på mottakeren på en spisestuestol siden før advent. Så jula er defintitivt over i nummer 50. Har til og med byttet julete vintergardiner mot lettere og lysere gardiner. Før i tia, vettu, da hadde jeg bare ett sett gardiner, som ble vasket først når lett risting ikke lengre var nok. Men på min vei mot alderdommen plukker jeg stadig opp nye vaner. Mer om det senere.

Ikke at det er så innmari mye å fortelle om mine gjøremål og vaner siden sist, jeg har levd i et vakum bestående av å innta næring og sove. Jeg tok juleferie og sank inn i en post-gbp-koma. Nå er det på tide å våkne og beskue min smukke navle og registrere navlelo. Eller for å si det på en annen måte - sjekke om jeg har et liv og sørge for å leve det.
Og til det fungerer faktisk blogging som et fot i ræven som kan sparke ut fingern og stikke den i jorda. Fingern altså, ikke ræven.
Og når man ikke ønsker å tapetsere Facebook med små oppdateringer som folk "må" forholde seg til, så er det faktisk fint å gjemme sin lille hverdag i en liten blogg. Like offentlig men ikke like påtrengende offentlig. 
Jeg blogger mest for min egen del. True story.

 

 

                                     Så litt av "siden sist"...

 
Det er vel lovlig sent å komme med romjulsreferat, men Sofie fikk tilslutt julepakken hun ventet så tålmodig på, før juleengelen fløy sin vei for i fjor.


 





Og i år blomstret amaryllisen så vakkert som bare en amaryllis kan. Det vil jeg bli i mitt neste liv, hvis jeg ikke har tjent opp nok på karmakontoen til å komme tilbake som noe annet enn en plante.
Jeg vil bli en amaryllis i mitt neste liv!

Og ja, jeg havnet nesten i statistikken over julebranner i ubevoktede stearinlys som antenner lysmansjett, scary shit!
Men den eneste konsekvensen ble smeltende rød plast som svei mønster i duk og spisebord, for så å dø hen, uten å engang si hei til røyvarsleren rett over eller julekaffedrikkerne i neste rom.

Kanskje det var et bitte lite julemirakel.

Røykvarsleren fikk nye batterier,
og spisebordet skal omreguleres til hobbybord på loftet. Det venter bare på å bli ryddet plass til der oppe. Det prosjektet kan (som vanlig) ta sin tid. 
I mellomtiden koser jeg meg med å tråle finn.no etter et "nytt" gammelt spisebord, uten svimerker. *good times*

 

Sofie har av og til klart å trekke meg ut av komaen og på turer i vinterlig kulde og lav sol, og takket meg med å gidde å prøveligge den latterlig lille soveplassen jeg kjøpte til henne på en utenlandstur til Töcksfors. 

"Hallo, er dette en seng eller en hatt", syns jeg hun sa med blikket.

Selv katten vil ikke sove i hatten...




 
Rasmus har bedrevet ivrig vinterjakt i vinduskarmen, etter at det vindusmonterte fuglebrettet har lokket småfuglene på fristende nært hold.

Jeg fikk spørsmål om ikke slike gjennomsiktige fuglebrett fikk småfuglene til å kræsje i vinduet. Svaret er: nei, småfugler kræsjer kun i vinduer som er så rene at naturen speiler seg i dem. 
I'll say no more...


 






Ellers har det blitt mye innekos. Sofie fortsetter å vekselvis tygge og kose på bamseputa si. 

og Rasmus er bare vakker, når han studerer meg og min nye hobby, som involverer interessante garnøster og dinglende trådender.

Siden jeg som sagt nærmer meg alderdommen og allerede bruker mest mulig tid i godstolen, så bestemte jeg meg for å begynne med pinner og garn, eller strikking som det heter. Uten mønster selvsagt, siden jeg aldri har likt å bli fortalt hvordan kreative ting "skal" ende opp. 
Ok, resultatet er vel mer plain enn kreativt...

 
Anyway, med youtube-tips om opplegging, maskeøkning og felling, så kunne jeg pakke et hjemmestrikket sjal i Bodøkofferten min. Der kunne jeg stolt som en skolepike overrekke det til min gamle mor som feiret å ha blitt enda et år eldre. Og hun satte faktisk overrasket pris på knotingen min. Og dét satte jeg like overrasket pris på.

                    Så fløy jeg hjem igjen, and the sky over skyene was magic.

Og her er jeg og skal feriere påske i min røde lille stue, som for øyeblikket er pyntet med nyinnkjøpt tysk påskepynt og lavterskelstrikking.

Burde jeg stryke den påskeduken, eller? 
Neh...