Nummer 50c - siste kapittel

Det er  utrolig hvor engasjert man kan bli i livene til hagens ville skapninger, når man får dem på nært hold og webcam. Jeg har mistet både nattesøvn og appetitt!
Neida. Bare litt...


Til min, og sikkert Miss Kjøttmeis store glede, så kom mamma Kjøttmeis hjem for natten i går kveld, og varmet sin siste lille kylling i redet.

Ingen skal fortelle meg at småfugler ikke kan være gode foreldre.

I dag morrest var det helt tomt i nummer 50c, ikke så mye som en fjær lå igjen. Mor og barn hadde fløyet!

Vel, mor har i alle fall fløyet. Jeg er litt mindre sikker på lille Miss Kjøttmeis.
Men hun har i alle fall klart å flakse seg opp og ut av hullet i kassa, og ut i den store grønne verden i frihet.



Og da jeg satte meg med morgenkaffen min i skyggen på terassen for å våkne, så hørte jeg noen velkjente små pip.

Og riktig nok, der alle ville dyr i nummer 50 før eller senere kommer innom - nedfallsplassen under fuglemattreet, der satt det en bitte liten Miss Kjøttmeis og smakte på den frie verdens nedfallsfrø!

Jeg ble så glad at jeg skalv alle bildene ut av fokus, før jeg skremte henne inn i buskaset bakenfor med mitt blotte nærvær og gledeslyder.


Verken Rasmus Jegerpus eller Sofie Vakthund, oppdaget den lille pippipen, begge to lå faktisk inne og sov. Så jeg skyndte meg å skalke lukene, og belaget meg på å være innestengt i finværet i dag, for å gi Miss Kjøttmeis en sjanse. Og jeg kunne se mamma Kjøttmeis komme flyvende med godbiter dinglende fra nebbet, så hun var i nærheten og passet på.

Du får nok være innekatt i dag du, sa jeg til Rasmus som den neste timen gikk hvileløst og jamrende fra vindu til vindu, i både første og på loftet.

Plutselig hørtes et raslende dunk på terassen, og det var verken pippipp eller pinnsvin, tenkte jeg. Hjelp, har det kommet en hjort på besøk?

Men da jeg så ut av vinduet så jeg Rasmus gallopere i full fart mot porten, med halen i været. Han hadde hoppet ut av loftsvinduet og ned på presenningen! Makan til Houdini-katt...


Jeg liker å tenke at Miss Kjøttmeis kom seg unna og vil vokse seg stor og sterk og flyvende, og jeg kommer til å speide etter en skallete liten meisefrøken i nabolaget resten av sommeren.

Snipp, snapp, nebbe - det var meiseeventyrets ebbe...