lørdag 2. juni 2012

Sunt og usunt

Jeg hadde tenkt ut så fint å åpne bloggen med:
"god dag, mitt navn er Pinky, jeg er yoghurtnøttoholiker. Jeg har ikke spist en nøtt på 7 dager!"
 
Men den gang ei, min evne til å finne unskyldninger for hvorfor jeg fortjener å kose meg med denne kvasisunne kcaloribomben, svikter meg aldri. Jeg visste det allerede før jeg fikk på meg skoene for å gå til Kiwi å kjøpe selleri og ingefær til gulrotsuppa mi i går, at jeg kom til å kjøpe youghurtnøtter også...
(Det kalles selvinnsikt i min egen tjukkaspsykologi)

Men middagen veide jo litt opp i samvittigheten, tross den halve stekte middagspølsa som garnityr.

Nøttene er forlengst et smakfullt minne, men suppa har jeg to sunne porsjoner igjen av. Voldsomt kjekt å ha stående, og utkonker Fjordlands som middgsvalg på både pris og smak, anytime!


Kjøttmeiskyllingene, 28.mai (11 døgn)

Gaphalser er de i nummer 50c også. Men det er ikke rart, de vokser jo prosentvis fortere enn meg til og med, så de trenger masse mat. De sover og eter og bajser. Og skriker, på småpipppipers vis.

Men av og til er det andre som  skriker, på utsiden. Og selv med bajs i munnen satt fru Kjøttmeis å avventet den skrikende trusselen for hun bar ut søpla.












 

 

 

 

29. mai (12 døgn)


Fra den ene dagen til den neste så er de heldekket av fjon og fjær, og jaggu har de åpnet øynene også.

Ikke rart de trenger mye energitilførsel, og ikke rart de hardtarbeidende kjøttmeisforeldrene blir slitne og trenger en powernap midt på blanke dagen..



















  


30. mai (13 døgn)




Nå står de på sine egne bein og streeekker seg etter maten, som for å fortelle at akkurat jeg er den sultneste kyllingen av dem alle.

Og jeg håper i mitt stille sinn at det ikke bare er de som skriker høyest får mest.

















 

 

 

31.mai (14 døgn)

Så stor og søt, der han klatrer opp på ryggen til sine søsken for å komme øverst og først i matkøen. Og stirrer forventningsfullt etter matleverandørene.

Men... aller nederst i redet ligger den syvende, som aldri blir flyvende. Nå er de bare seks.

Jeg skulle gitt dem noen av mine youghurtnøtter, de trenger dem visst mer...


















2 kommentarer:

  1. Seks? det var 9 sist jeg dukket innom. Jaja. sånn kan det gå.

    Jeg er i ferd med å bli kurert for min yohurt-nøtt-mani, forresten. Det er bare å være uheldig med dem noen ganger. De er IKKE gode med muggsmak, for å si det sånn.. :-SS Men jøsses som det hjelper på lysta. ;-)

    Ha en strålende helg

    SvarSlett
    Svar
    1. ja beklageligvis har de blitt færre, uvisst av hviken grunn annet enn at det er naturens gang og sikrer de gjenværendes overlevelse. Håper jeg!

      Hehe, jeg får håpe jeg støter på en muggen nøtt snart da, før buksa sprekker. :p

      Ha en strålende helg selv! :o)

      Slett