torsdag 8. november 2012

Carrots og andre gulrotsupper

Jeg satte nesten gulrotsuppa i halsen her om dagen, da jeg oppdaget at en hyggelig Bergensdame som blogger nydelig bilder og betraktninger fra sitt nye hjemland Spania, hadde nominert meg til sin Carrot Award!


Er ikke det innmari hyggelig a?

Og så jeg som til og med har dyrket mine egne gulrøtter, og elsker gulrotsuppe. Det er mye poetisk stas i den nomineringen altså.

Tusen takk for det, Ege Denne! :o)





Ellers, den postoperative formen stiger dag for dag, takket være kroppens magiske evne til å gro og restituere seg selv etter store inngrep. Er i grunnen et fantastisk maskineri, denne kroppen vår, Trond Viggo hadde rett i det.

Youghurtsiling på gang
Ferdigsilt blomkål og brokkolisuppe

I mens gjør jeg mitt beste for å gi den brensel til jobben - hele dagen går med til å lage og sile og nippe saaakte til vann og så næringsberiket drikkemat og mosemat som mine beregninger og bittelille magemål klarer å få i meg. Bare gulrotsuppa sto klar i frysern, 40 rett-i-micron-pakninger med kosemat!

Og litt forsiktig opptrening, uten å bevege meg for langt fra nummer 50's fasiliteter. For å slippe å gjenoppleve den panikkartede hjemtassingen med sammenknepne rumpeballer, etter mitt første forsøk på tur i nabolaget. I'll say no more... 

For ikke å snakke om all foreskreven medusin og tilskudd..

Er jo en hel jobb bare å holde oversikt og huske på alt som skal inntas gjennom både munn og stikkes inn med sprøyte. Noe for alltid, noe bare denne første tiden, takk og lov.

Kan si at den sprøyta settes ikke lydløst, jeg hylern inn i magen for å finne mot til å stikke meg selv!

en pelsball
Da er det sannelig godt å ha to varme kosedyr til trøst, Rasmus og Sofie, bedre venner enn på lenge, all territoriekonkurranse ser ut til å være lagt på is. Tror de er forent i sin omsorg for matmor, for de er i nærheten hele tiden. Og i natt sovnet jeg med en på hver side av meg - pus på armen og voffsen bak knærne.

Btw, jeg og en av dem har en avtale med saksa, må bare få opp litt mer energi til å gjennomføre det først...



11 kommentarer:

  1. Jeg sitter nå å smiler å leser den koselige og artige bloggen din :-).Er så glad for at alt går så bra med deg:))

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk, Edith! :o)
      Det er jeg også glad for, veldig! Bank i bordet! :p

      Slett
  2. Så nå er operasjonen tatt ja. :-) Passe godt på deg selv nå da, så du gjør som du skal. :-) Ser ut som om det er godt i gang.

    Velfortjent nominasjon!

    SvarSlett
    Svar
    1. jah, nå er det ugjenkallelig gjort, og du kan tro jeg passer meg og følger reglene fanatisk! :o)

      Og takk i lige måde! ;o)

      Slett
  3. :-) Som vanlig en fornøyelse å lese din blogg.

    Du har litt av en heldagsjobb med å medisinere deg selv :( Kjære vene for ett lager med piller og sprøyter. Du må da bli kvalm bare med tanken på å putte i deg alt det der.....Lykke til, Miss Pinky, du er flink :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk, søte Anka. :o)

      Det går faktisk bra, takket være gamlis-dosetten kan jeg fordele det utover dagen. Og selvskading med sprøyte er jeg snart ferdig med, takk og pris! :p

      Slett
  4. Gratulerer med nominasjonen gulrotdama ;O) Morsomt da at noen legger merke til en og tar det videre :) Den første tia etter operasjonen går med å få i seg mat, drikke og medisiner, men etter kort tid får du rutine på det og det blir helt normalt og en tenker ikke på det lenger. Ser jo litt voldsomt ut når en sprer noen ukers tablettforbruk utover, men det blir fort mindre av det å he he

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk, it's an honour just to be nominated! :o)

      Ja nye vaner blir heldigvis snart rutine og dagligdags, det har du rett i. Men det tar jo tid å beregne og notere. Jeg teller både proteiner og kcalorier - vil være sikker på at jeg får nok av begge deler. :p

      Slett
  5. Kalorier har jeg aldri tellt, men prøvde å ha en oversikt på proteinene. Nå bare prøver jeg å tenke proteiner når jeg spiser, men regner ikke ut noe lenger. Konsentrerer meg mest om å spise lite og ofte for ikke å øke mengden på hvert måltid :)

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg så at i begynnelsen var det veldig vanskelig å få i seg nok kcalorier, og jeg vil helst unngå hungersnød, hehe. :p

      Slett
    2. He he helt normalt å få i seg lite i starten, men veit du at det går helt fint ;)

      Slett