onsdag 28. november 2012

En komapasient banker i bordet

4 uker med omøbelert fordøyelsessystem, og ingen store plager. (Bortsett fra overdreven navlebeskuing)
Bank i Bordet!

Ingen kviseutbrudd eller håravfall, og ingen smerter av hverken mat eller drikke. Ingen innvortes lekkasjer, tarmene gjør rolig jobben sin uten slyngring, og ikkeno brokker seg. Bank i Bordet!
Og nå er jeg bare bittelitt redd for å sulte ihjel, men jeg noterer og teller proteiner og kcalorier for å holde meg over undererærings og sultegrensen, dog ikke over anbefalt volum.

Men, selv om overskriften overdriver bittelitt, så er energien ikke akkurat i sitt normale førjulsmodus, og sofaen er min nest beste venn.

Heldigvis så har min aller beste venn behov for å drite utenfor nummer 50's eiendomsgrense, og med skravlebjeff og myke snutedytt, så får hun meg opp av komasofaen og ut på tur hver dag. (Ok, nesten hver dag...)
Kan verken skryte av at turene er lange eller raske, jeg er enda på tassenivå - men jeg er igang!

Og for at Sofie skal få litt utløp for sin overskuddsenergi, så tar vi med oss ball og kastearm og går bak den nedlagte fabrikken og trener fire labber og to armer.

Man kan her se balljegeren som en prikk i det fjerne, den forlengende kastearmen er olympisk gull for kjerringkastearmene mine... 


Selv om movember kan være både våt og fargeløs, der den henger i limbo mellom høst og vinter, så kan den lave solen lokke rødmen fram i nypene og minne om fagrere tider som var.



Og selv om snøen har latt vente på seg, så er buskene fulle av snøbær som minner om snøen som skal komme.





Og plutselig kom faktisk snøen, både ute og her inne.
Det sluddet og dalte stille og trutt, så nå spørs det om ikke også kålblomsten min snart blir et minne, for den våte snøen har frosset fast...

Men nå er det i alle fall vinterlig og klart ute for adventstenning inne til helgen, hvis jeg bare finner adventsesken min...

Jeg tror jeg leter etter'n i mårra... *gjeeesp*


.

10 kommentarer:

  1. Jeg har tenkt på deg og er så glad for å lese at det går bra med deg helt uten komplikasjoner, bank bank i bordet.
    Hadde du vært her i hjembyen hadde du slippet snøen ;-) og det lille lyset som vi får nå i november har har utrolige flotte blåfarger.
    Mange gode tanker til deg og veien din videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. så koselig, tusen takk, det varmer. :o)
      Jeg vil jo helst ha snø i adventstiden jeg, av den rolige og dekorative typen som ikke driver å flytter på seg hele tiden, som der oppe. :p
      Men blåtimen er bedre i nord, et vakkert motiv for fotografer og malere. :o)

      Slett
  2. Kjempefint å lese at du har sluppet alle plagene som kunne ha kommet...du får ta livet med ro til formen kommer seg. Lykke til videre :-) Styrkeklem oversendes og nyt sofaen når kroppen sier ifra at den trenger det.

    SvarSlett
    Svar
    1. ingen store plager i alle fall, jeg flatulerer noe animalsk! ("fjærta nåkka dyrisk" på nordnorsk)
      Styrkeklem mottas med takk, resirkuleres og returneres. :o)

      Slett
    2. Et steg om gangen, kreftene kommer igjen etterhvert :) Litt tålmodighet og stå på videre så skal du se du får et overskudd av energi etterhvert ;) Lykke til videre :)

      Slett
    3. jeg er så utålmodig vet du, tror jeg skal merke forskjell fra dag til dag. Men du har rett, kommer tid kommer energi! Takk i lige måde! :o)

      Slett
    4. Ja kjenneer til det selv å, men det går nok ikke så raskt som en håper, men det skjer masse plutselig :) Takk takk, venter fortsatt på den store energibomba jeg å, men du verden hvor mye jeg har i forhold til hva jeg hadde :P

      Slett
    5. jeg lurer av og til på; hvor går grensen mellom energimangel som følge av operasjonen og som følge av min naturlige latskap... :p

      Slett
  3. Ja takk og lov for at det går så bra med deg, og tusen takk for at du er så takknemlig, det varmer en eks-komapasient djupt i hjerterota <3 Det gleder meg også å sjå at du har det så godt og at da går framover, og GLEDA meg tel å følg deg videre. P.S. ÆLSKA humorn din ;)

    Klæm tel du!

    SvarSlett
    Svar
    1. ja du skremte også meg den gang da! Så tro meg, jeg har stor respekt for alle farene jeg så langt har unngått, er ydmykt takknemlig for hver dag jeg våkner, og gleder meg til framtiden! :o)

      Å humor må man ha, eller bi ikke ingenting nåkka arti!
      Klem tel dubake!

      Slett