Det var ordene min skjære pasient fikk med da hun ble bisatt i en telefoneske mellom to tujaer nederst i hagen.
Takk for besøket Sjurine, det var veldig hyggelig å bli kjent med deg. Jeg hadde håp om at du skulle få bli gjenforent med din familie som stadig var innom og skrattet med deg, men det var nok ikke bare vingen som var skadet...
Sofie leter etter deg, og Rasmus ergrer seg nok over å ha mistet... la oss si sin venn, jeg vil ikke tenke på hva han egentlig ville med deg.
Han kunne sitte lenge på kanten bak drivhuset og studere føggeln som glapp, og lengte...
Men Sjurine var trygg i hundeburet i drivhuset, og bare skrattet ertende til han, på skjærers vis.
Likevel ventet og ventet Rasmus, helt til solen gikk ned bak regnvåte epletrær.
Jeg er litt usikker på hva han uttrykker her, et lei-av-å-vente-gjesp, eller et ergelig DÆÆÆMMITT!
Han kom faktisk også inn i drivhuset på besøk, og hadde en fortrolig samtale under fire øyne med den fjærkledde.
Jeg tror han prøvde å hypnotisere henne til å komme ut. Bare se det blikket!
På fine dager flyttet Sjurine og hundeburet ut på et bord på terassen, tett inntil syrinen for å få litt skogelig frihetsfølelse. Der skrattet hun hest med sin nesten manglende stemme, hoppet rundt, spiste mat og dreit og vokste opp og var i fin form. Men vingen var skjev og hun pustet litt rart. Så jeg ville fremdeles ikke slippe henne forsvarsløs ut til den brutale hagen.
For i buskene lusket og ventet rovdyrene...
Men kanskje skulle jeg sluppet henne ut og latt henne bli gjenforent med familien sin, for et siste farvel...?
For selv etter 10 dager kom de innom og satt over buret og ropte på henne.
Og hun svarte, selv om de knapt kunne ha hørt hviskeskrattene hennes. Og nå høres ikke engang de lengre heller, og buret er tomt og jeg er litt trist.
Først fuglefamilietragedien i nummer C, og nå dette...
Jeg tror jeg må henge opp en post-it-lapp i fuglehøyde med en advarsel til de fjærkledde: "vokt Dem for nummer 50!"
Nei, kan du forstå, folk er ikke riktig kloke. Setter ut dyrene sine, eller faktisk dreper dem, og så drar de på ferie! Hvordan ferie får de menneskene lurer jeg på!!! De må være helt avstompet! Fysj og fysj!
for ikke å snakke om de som forlater hunden sin i en sommervarm bil... it's a cruel world, and people are idiots. Vi får ta vare på de vi kan, og knuse bilvinduer hvis vi ser en hund peser i varmen! :o)
Det var ordene min skjære pasient fikk med da hun ble bisatt i en telefoneske mellom to tujaer nederst i hagen.
Men kanskje skulle jeg sluppet henne ut og latt henne bli gjenforent med familien sin, for et siste farvel...?
Uff, sååå trist!:((
SvarSlettStakkar sjurine, men så heldig hun var som havnet i din hage og fikk god pleie sine siste dager!
Så rørende at familien hennes kom og ventet og ropte på henne!
Ha en fin søndagskveld!:)
Klæm Pia:)
(Tusen takk for hyggelige kommentarer på min blogg!)
Åh, takk, jeg gjorde jo mitt beste, vet du. Jeg til og med kosesnakket med skjærekoselyder så hun ikke skulle føle seg ensom.:p
SvarSlettOg så leser man om at folk dreper kjæledyrene sine før ferien, jeg fatter det bare ikke...
(og takk i lige måde! :o)
Nei, kan du forstå, folk er ikke riktig kloke. Setter ut dyrene sine, eller faktisk dreper dem, og så drar de på ferie!
SvarSlettHvordan ferie får de menneskene lurer jeg på!!! De må være helt avstompet! Fysj og fysj!
for ikke å snakke om de som forlater hunden sin i en sommervarm bil... it's a cruel world, and people are idiots.
SvarSlettVi får ta vare på de vi kan, og knuse bilvinduer hvis vi ser en hund peser i varmen! :o)