En parfymert drittsekk.

Ja jeg innrømmer det; jeg liker ikke stanken av fersk hundebeæsj. Men som den ansvarlige hundeeieren jeg er, så plukker jeg jo alltid opp etter Sofie, selv om jeg krymper meg når jeg kjenner bæsjevarmen gjennom plastposen, og griner på nesen til stanken mens jeg knyter posen godt sammen. *grøss*

Og her om dagen stank det ekstra ille. Ja så ram var odøren at det var like før jeg slang hele dritten diskret inn i nærmeste hage i steden for å bære den pent hjem til vår egen skraldespann.

Men så fikk jeg den geniale idé å heller knabbe en kvast sjasmin fra den nevnte nærmeste hagen, og festet den på drittsekken. Og - tadda - den duftet så intenst at den overdøvet!
Smart, eller hva?

Og så kom jeg på at jeg en gang før jeg ble en ansvarlig hundeeier, hadde sett og ledd av parfymerte hundeposer. Nå slo det meg som en svært lite latterlig idé, så det sto øverst på shoppinglista mi for Harryturen.
Men det hadde de ikke i Sviiden, du. Masse øl og kjøttdeig med salmonella, men parfymerte hundebæsjeposer - nei, det hadde de ikke.

Men så fant jeg disse rosa med den passende hodeskaller på i steden, fine eller hva?

 Joda, jeg kjøpte jo litt mer da, et par bokser pepsi og sånn....

                                                              
                                                    Og så denne!

Jah, Pinky har fått seg trillebag, gamle kroken! Men den er jo som en blanding av en barnehagesekk og en pensjonisttrillebag, så da treffer den vel min alder sånn akkurat passe.
Også så praktisk da, nedi der fikk jeg plass til all shampoen jeg kjøpte, så jeg slapp og bære meg skakk(ere).
Er den ikke kul, eller hva?


Men jeg lurer på hvor det ble av den knallrosa oppvaskkosten jeg kjøpte for ti kroner. Den som jeg etterpå fikk vite jeg kunne tatt tre av - for ti kroner. Makan til billig shit!
Men jeg kom altså hjem uten ingen. For ti kroner. Det var trippelbortkastet penger asså. *sukk*


Og så da, vel hjemme skulle jeg gjøre rent i hjemmet til fru Quizt og avleggerne hennes. Og der var det jammen en liten en som lå i bunnen, så død og hvit som snøen som fallt i fjor...
Men tenk, så var det bare en av dem som hadde skiftet ham. Og det gjør de ikke på samme måte som når vi skifter hud etter solbrente sommerdager. Nei, den har faktisk kledd av seg sitt ytterste jeg - i et mikrotynt men sammenhengende fjon. Det var så tynt og lett at det vaiet i trekken fra øyevippene mine som blunket overrasket!
Naturen asså - makaløs, eller hva?

Fru Quizt har forresten avslørt fornavnet sitt, det er Twiggy, selvsagt.