lørdag 23. juli 2011

Jeg beklager...


Jeg beklager, men hadde noen beskrevet gårdagens Norge i en kriminalroman, så hadde jeg lagt den fra meg og ment det var amerikanisert og sensasjonlysten terrorpornografi.
Men det var sant, det skjedde...

Jeg beklager, men jeg føler forakt for de som hoppet til og skrev på facebook: "dette har vi ventet på i flere år fra muslimske terrorister" og andre lignende ting som pekte med forhåndsdømmende og nasjonalistiske fingre på våre ikke-europeiske nye landsmenn.
Den farligste blandt oss viste seg å være etnisk norskere enn Norges konge.

Jeg beklager, men jeg får meg ikke til å sette det norske flagget på profilbildet mitt på facebook. Det gir meg i dag mer en følelse av nasjonalisme enn nasjonalfølelse, og det føles ikke godt...
Jeg føler jeg må vaske det først, fordi et monster har tilgriset det med sine handlinger.

Jeg beklager, selv om jeg ikke er personlig berørt, så klarer jeg ikke la være å gråte for ungdommene på Utøya og deres nærmeste, for det mareritthelvete de har opplevd og må leve med i årene fremover.
Jeg vet jeg er ikke alene om det, mange feller tårer i medfølelse og sjokk for det utenkelige som har skjedd, facebook drukner i en flom av støttegrupper og lenker.

Jeg beklager, det finnes ikke ord gode nok, men jeg føler med dere.... med oss alle.




6 kommentarer:

  1. Som jeg skulle sagt det selv, kusine Rosa. Sender deg en cyberklem fra nord, og håper jeg får anledning til å gi deg den irl snart. :-)

    SvarSlett
  2. takk i lige måde, kusine Lilla, vi ses og klemmes - vi er heldige som kan det...

    SvarSlett
  3. Kjære MissPinky!

    Jeg gråter, tårene renner i strie strømmer. Jeg tenker sånn på disse ungdommene. Hva de opplevede, og hva de vil gjennoppleve om igjen og om igjen hele livet, de som var så heldige å overleve.

    Hvilket menneske kan utføre sånn ondskap?! Jeg blir redd!

    Du skriver så bra, og jeg er så enig med deg. Jeg velger også og å beholde profilbildet mitt på facebook som d er. Føler ikke at det blir riktig med flagget. Det skremmer meg med alle flaggene! Og de fleste dukket opp før de visste at gjerningsmannen var norsk.

    Er glad han var "norskere enn kongen". Hvis ikke hadde nok dette bare vært starten på mye mere vondt tror jeg.

    Det siste døgnet har vært helt uvirkelig, men er dessverre virkeligheten! Jeg er så trist!

    "Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent." Mahatma Gandi

    Viktig og prøve å huske på i disse dager!

    Klæm t dæ MissPinky, fra Pia

    SvarSlett
  4. ja jeg er også på en måte glad for at han var norsk, selv om det er nesten mer skremmende - hvem som helst blandt oss kan vise seg å være en dødelig fiende. Det hadde vært enklere om vi kunne kjenne igjen fienden på utseendet...

    Men ja, jeg frykter også at det da ville vært starten på mer vondt...
    Og ja, Gandi var inne på noe viktig der.

    Du tenker gode tanker, Pia, klem til dæ også!

    SvarSlett
  5. Du skriver det mange av oss føler, men dessverre så er det mange som lar seg rive med på facebook å trykker liker før dem har lest igjennom teksten eller tenkt over hva det står for. Mitt profilbilde får stå som det er. Jeg føler med dem alle ..Klem.

    SvarSlett
  6. ja jeg skjønner behovet for å "gjøre" noe, man føler seg jo så hjelpeløs i disse tider. Jeg har selv meldt meg inn i et par facebookgrupper. Men det hjelper jo ikke med flagg eller å melde seg inn i "klarer vi 25000 som er imot mordene på Utøya". Hvem er FOR slike ting, liksom...
    Klem til Anka!

    SvarSlett