 |
| En stk. nyoperert ankel i operasjonsgips. Merk pilen som peker mot ankelen som skulle nagles. Som om det var mulig å ta feil... |
Ja sommerplanene også...
Jeg landet nede i gangen, og så at venstre ankel sto på tvers. "Sånn skal det da ikke se ut", rakk jeg å tenke, før den av seg selv smokket tilbake i rett stilling mens blodspruten sto rett opp i lufta.
 |
| Naglet og snurpet og hoven og gul av jod, men likevel et stykke ganske så lekkert Pinky-bein |
Der og da hadde jeg mitt aller største "jeg ELSKER mobilen min!"-øyeblikk. Jeg slo et nødnummer og peip ynkelig i telefonen, og en engel holdt vettet mitt i sjakk til sykebilen kom. Men når sykebilmannen målte om begge beina mine var like lange, fikk jeg hystterisk latterkrampe. Og da elsket jeg alle de 17 ambulansemennene, og ikke minst elsket jeg morfinen - hallelulja og god påske!
Aker sykehus var så fulle av omsorg at jeg tror jeg gråt en liten skvett. Fra mottagelsen til jeg ble kastet ut etter en uke, med en stor pose bandasjer og medusiner med på veien. Faktisk ikke den verste plassen i verden å reise på påskeferie... Ikke at jeg har tenkt å gjenta DET stuntet denne påsken!
Men det var en interessant og god opplevelse, tross alt. Det er ikke så mange ganger jeg har vært så totalt avhengig av at noen andre tok seg av min overlevelse og ve og vel. Det var en ny erfaring.
 |
| Syk Pinky i sykeseng soler seg i påskeaftensolen gjennom vinduet på Aker sykehus |
 |
| Påskeaftensolnedgangen utenfor vinduet på Aker sykehus |
Andre gangen jeg tryna i gangen og brakk samme ankel, i juli året etter, var det bare hverdagslig og kjedelig. Eh, been there & done that, liksom...
Å jøje, det så vondt ut! Håper du får en riktig frisk og god påske i år :)
SvarSlettdet var egentlig mer flaut og kjedelig enn vondt, faktisk.
SvarSlettEn riktig god påske til deg også, anonym, who ever you are! :o)