Våren, jeg ♥ deg!

Tross et par dager med restsnø (snøkvoten må jo brukes opp ellers så blir det mindre neste år) og grå tåke og regn, så er det ingen vei tilbake for vinteren. Våren er i gang med tining så det drypper og surkler både natt og både dag - Love It! 

Jeg velger meg april - årets aller vakreste uker ligger foran oss og glitrer løfterikt i råtten og krympende snø. Snart vil det eksplodere der ute med overveldende fuglesang, grønne spirer og jordvarme dufter. Og dessverre for allergikere - pollen. Jeg har medlidenhet med dere som må sperre dere inne og nyse og snørre og klø, halvt i koma av antihistaminer. Takk gud at jeg tåler å fylle øyne og luftveier med alt våren har å by på. Og det gjør jeg, snuser om kapp med hund og katt og nyyyyter.

Jeg spår at mine blogger fremover kommer til å være preget av årstidens små gleder...

geraniumdirigenten har lokket vinterstubbene til å bryte ut i grønne blader
men selv tørker han inn uten nytt liv, og ser nok sine siste dager
(jeg er ganske stolt av denne som jeg plantet med et frø fra Polen i 2001)

tomatfrøene har i dag begynt å spire i vinduskarmen
  jeg gleder meg til de får frukter som rødmer i varmen
(mitt tredje forsøk på tomater, noe som skal være så enkelt å få til. Men jeg har grønne tommeltotter)

og vi kan ta i bruk terassen som blir stadig større i den varme vårsolen
dyra slaffer og nyter friluft og jeg koser meg i den gamle, morkne stolen
(å hildrande du som vi koser oss med varm sol og frisk luft))

men stakkars bustetrynejenta mi som (kennel)hostet og ble syk og svak her i går
doktor Dyr & God skrev ut antibiotika og hostemedusin til en hals så betent og sår
(det er ikke mye bjeffing å høre her i huset for tiden, for å si det sånn)

så vi får ta det litt med ro noen dager, min lille, og gi deg varme og ro her inne
og når du blir bedre skal vi ut å snuse og mer enn snøsmeltehjerter gatelangs finne
(for nå er det ikke mye snø igjen langs veiene, og alle slags spennende dufter dukker opp)

som dette skiltet vi så markere en gjenglemt bæsjeklump på vår siste tur
men vi bar ditt visittkort i en pose hele veien, for vi tar hensyn og er lur!
(skam til alle hundeeiere som lar digre dunger med dritt ligge igjen gatelangs))