Sofie og skogsgrisen

Noen dager er bare perfekte, og sånne dager var hele denne helgen full av. Et skikkelig sommerlig overgang mellom vinter og full vår. Over 20 grader faktisk! 

Lykkelig satt jeg på en stubbe i skogen, hvilte og tørket svette og lagret alle sanseinntrykkene og tenkte at dette er årets aller deiligste dager! Det er for nettopp sånne stunder jeg ble klimaflyktning.

Hver morgen har vi funnet uteliggerpusen under bordet på terassen. Hvorfor sove inne når ute er så deilig? Og Sofie tar en snusesjekk for å kontrollere hvor og hva han har gjort hele natten, som det hunkjønnet hun tross alt er.

Og selv om jeg hvert år tenker at det blir mye finere flora av å kjøpe ferdigsnekrede planter, så klarer jeg ikke la være å trosse mine 10 grønne tommeltotter og prøve meg på hjemmergartnerering. 

Så her på gammelbordet ved gammelstolen er begynnelsen på tomat, agurk, gressløk, middagsblomst, solsikke og hagepoppelsrose.

Vi har endelig kommet oss ut i skogen vår igjen, og SOM vi har lengtet etter skogen! Det vil si JEG har lengtet. Etter å ha stolpret på snø og is med krykker og glassankel en laaang vinter, så var vårskogen som julaften og søttendemai! Det er noe betagende med så nybefridd natur, samtidig som det er så sommerlig varmt. Man kan nesten høre alle vekstene som durer under overflaten, og lukte klorofyllet som er i kok. Lukten av vårskog er bedre enn den besteste parfyme noen supermodelfilmpopprinsesse kan fallby med flørtende blikk. 

Og så fåglarna da gett - SOM de kan synge... *sukk*

Sofie fikk også sitt av strålende underholdning på skogsstiene i form av gamle og nye dufter. Og andre hunder møtte vi også, både store og små - og en kjælegris å!

 

 

Rasmus ville heller bli igjen hjemme og passe på og nyte hagen sin. Alle hans favorittsoleplasser har jo nettopp blitt frigitt av Kong Vinter!

Det er så kort tid siden vinter og snø at det er ikke så mye som har rukket å spire frem. Men tussilago farfara er som vanlig den første til å stikke fram sitt gule hode, mellom gressstråene og løvet som døde i fjor. 

Og som med svanen i fjor vår, har Sofie også i år gjort et nytt interracial bekjentskap; heldiggrisen babe! Eller kjælegrisen Dolly da, som hun het. Vennlig gryntende og snusende, og veldig cool. Hun møtte Sofie med helt avslappet, bare lettet litt på ryggbusten når Sofie var litt mer verbal i sin hilsning.

 *sniffsniff* Her lukter det ikke hund asså! 

 

 

 *grynt* 

Hei, jeg er Dolly  

*grynt* 

- ble besvart med *vovovovovovov!!!*

 

 

 Men så snart frøken Dolly var erklært ufarlig, så ble det bare hyggelig, og Sofie ble mer interessert i den puffede risen grisen fikk av kisen... eh, matfar.

Vel hjemme igjen fra skogen, fant vi Rasmus fremdeles voktende slumrende på plassens sin. Nummer 50 er hans Edens hage.

Nytilfriskne Sofie var så sliten av alle inntrykkene at hun tok seg en siesta i skittentøyposen sin 

Og utrente matmor så tørst at hun gikk berserk i saftsamlingen sin.

Hæppi Days!

 Men i dag regner det og er bare 7 små varmegrader, men det kommer flere gulldager, og fremdeles er nesten hele våren forran oss. Selv om engelen meddelte trist i går: jaja, nå er våren her, så nå er det snart vintern igjen... *fnis*