Hipp hurra for Norge og herr og fru Kjøttmeis!

I dag, på Norges nasjonaldag, sto jeg opp med spenning i magen til lyden av korps. Men i motsetning til resten av Norge, så var det ikke Norges fødselsdag som skapte spenningen, men min "terminberegning" for Kjøttmeisbarnas(?) ankomst.

Så når andre iførte seg overprisede bunader og vandret ut i kø, eller benket seg foran nrks barnetogsending med flagg i hånden, så benket jeg meg foran mitt Big Birdy cam for å se om mine beregninger slo til.

Men fydda, en mørk og truende skygge flagret over redet og ensomme egg. Gjett om bekymringsgenet i morsarven slo til og jeg ble b.e.k.y.m.r.e.t! Hva/hvem har invadert, og hvor er fru Kjøttmeis?

Men selv om den mørke skyggen fortsatte å bevege seg der inne, så kom i alle fall mor tilbake og ruget videre.

Og så, i et øyeblikksglimt da fru Kjøttmeis smatt ut en tur, og skyggen flyttet seg litt, så så jeg at to egg ikke var egg lengre, men to gapende nebb. To nyklekkede meisebarn(?) så redets lys og skygge, på selveste Norges fødselsdag!

Jeg hylte og danset av iver og glede, og fløy i nattkjole og hårruller bort til engelen i 50B og dundret på hans dør for å jage han ut og opp i stige og reir for å jage bort skyggen og redde de små!  
Det viste seg at den skyggefulle innvadøren var en edderkopp som ville få sitt nett på nett. Han ble bryskt kastet ut av linsen og offline.

Og når vi endelig var online igjen var fru Kjøttmeis i ryddemodus. Noen skall og slimete rester spiste hun faktisk. (Må innrømme at frokostegget mitt vokste litt i munnen...)
Andre skall ryddet hun ut, og kom tilbake med mer barnevennlige godbiter til sine nyklekkede pippunger(?).

 

Og midt blandt sine uklekkede småsøsken fikk de nyklekkede meisekyllingene(?) sitt første måltid.
Jeg smilte smårørt og fårete, mens jeg tørket en tåre med det ustrøkne flagget jeg hadde glemt å henge ut på terassen.

Så la hun seg ned for å ruge videre en stund, der var flere egg å klekke.
Og så ryddet hun mer og matet mer, mens ungene gapte det de var gode for.
Heelt lydløst.

I nærbilde kan jeg ikke si at de er søte, enda. De ligner mer på fisk (røkelaks) enn fugl, faktisk.
Jeg tror jeg kaller de nyklekkede for stygge andunger, så lenge...

Som en avskjed på hipp hurra-dagen, et bilde av en distré herr Kjøttmeis som lar seg distrahere av noe på utsiden som vanlig. Men kjekk er han!

Og dagens filmsnutt, litt hakkete siden så mange var på linja i anledning fødselen.