Røde kjøttmeisbarn bajser hvitt

Og Pinky spiser grønn mat.

Man lærer mye man ikke visste fra før om fuglelivet, når man er BigBirdyBestemor og spionerer på småfugler. De hjelpeløse røde små aliene med gule gapende nebb, avleverer en hvit liten bajspose som takk for maten. Og denne bli straks fjernet av mammaen. Tenk så smart - innebygde bleier. Det hadde vel vært noe for menneskeheten også!
En dag kommer det nok et hvitt bajsebilde her også, bare jeg rekker å trykke på utløseren. De er så innmari kjappe!

Men min grønne mat rakk jeg å ta bilde av før jeg åt den med sunn appetitt.
I min jakt på sunne matvaner snublet jeg over oppskrift på brokkoliburger. Og det er den grønneste maten jeg har spist, til og med grønnere enn erterstuing!

Brokkoli, byggris, havregryn og buljongpulver - hva kan vel bli sunnere?

Formet til små burgere, og stekt i smør. Sunne og morsomme å se på, og interessante i smaken. Men neste gang skal jeg ikke glemme brokkolien på ovnen og overkoke den. Og erstatte byggrisen med ris. Og smaksette dem litt mer krydderier...

Og kanskje bruke dem som tilbehør i steden for som hoved. Pølser med brokkoliburgere kanskje - man skal da ikke bli helt veggis heller!



Og selv om jeg har medlidenhet med min fraflyttede landsdels mangel på vår, så kan jeg ikke la være å danse av glede over værvarselet for neste uke i min nye landsdel - sommeren kommer!
Jeg elsker nordnorges natur, med dette er hvorfor jeg ble klimaflyktning:

Og så, over til det fargerike og yrende dyrelivet i nummer 50

 

Rasmus og Sofie ligger inne i 50A og kulern og diskuterer været

I 50c er det mer aktivitet i dyrelivet hvor de fjærkledde flyr i skytteltrafikk.
Mest pappa kjøttmeis, men også mamma.

Dog ligger hun mest å varmer ungene  og overleverer pappa kjøttmeis matleveranser til deres gapende avkom.

Stygge som aliens, men rørende å se de krype fram under vingen
og sovne på mors varme rygg.

en to tre fire fem seks syv åtte ni... og ti!

De er fryktelig vanskelig å telle, for de vingler og vaier så mye der de kaster nebbet opp og gaper etter mat, før de velter og tryner og blir liggende i en mølje. Men her klarte jeg endelig å telle 10 nebb - full pott!

Alle eggene ble altså klekket, men vil alle få vokse opp og fly store og sterke ut av redet? Neppe, naturen er brutal, håper bare jeg slipper å se det som sannsynligvis kommer til å skje...

 

Flinke mamma og pappa Kjøttmeis

 

Vinglende, ene og alene, til Mom is home