Kom mai, du skjønne...milde?

selv Sofie ble sjåkkert

gjør skogen atter grønn...hvit?!?

julestemning på terassen...

Ærlig talt, man skulle ikke måtte finne seg i at snøen faller i mai, det er en slags blasfemi mot den hellige våren. Her er frøer sådd til spiring, egger lagt til ruging, og alt ligger til rette for blomstrende og kvitrende vår - og så blir det vinter!? Makan. Godt den ble kortvarig...

Og ikke nok med det, en liten Harrytur sparket igjen ben for mine gode Roede-forsetter. Men hallo, hvem kan holde seg på "Godisfabrikken"? Godisduften ozer jo inn gjennom nesen og kortslutter hjernen så man går rett inn i dundrepsykose.

Mine planer var kun kyllingfilet, uten saltvann, og å være kvotehode for en nikotinslave.

Men hva kom jeg hjem med? Saltsøt Popcorsjokolade i glanspapir som minnet om My little pony - den ga utslag på både søthunger, salthunger, og mitt indre barn som stadig sier: "Fina lille Krumelur, jäg vill inte bliva stur!". (Pippi Langstrømpe) Og så var den ikke verdt kcaloriene en gang, fant jeg ut da halve var fortært og jeg begynte å se klart igjen. Og fikk småkvalm øye på posen med mer salt og søtt som ventet.
Faaack! Enda mer penger i søpla...! Det er ikke lett å stagge sin indre dundre, skal jeg si deg!

Ah jah, nummer 50c får i dag stå for "all things that go well". For der ruges det nå om ikke 24/7, så store deler av døgnet. Og rugekassen viser seg å være velkonstruert, med innlagt lys og ventilasjon. Lyset er bra for fotografen, og ventliasjonen kommer til å bli bra for pipippene i den kommende varmen. Sier vi...

H*n ligger godt og lunt i edel Sofie-ull

Men må av og til strekke på de tynne beina

og strekke på de raske vingene

Og i rugepausene teller vi ivrig egg. Her vises 9 egg, men siste telling avslørte tilinger

herr Kjøttmeis mister rugekonsentrasjonen og forlater eggene til fordel for noe på utsiden.

I denne lille snutten hender ingenting, det er bare et levende bilde av en vakker liten pipipp som sover fredelig mens h*n ruger i et solfylt rede...


Det er forresten veldig vanskelig for en ornitologisk amatør å vite om det er herr eller fru Kjøttmeis man ser. For det eneste som visst nok skiller dem er at han har en bredere svart stripe på brystet, og den er vanskelig å se ovenfra. Så jeg bedriver ukvalifisert gjetting som nesten kun bygger på kjønnsfordommer fra menneskelivet. ;o)


Nuh skal jeg gå å kaste noe godis. Trur eg.