Endelig helg!

Akkurat som Pippi Langstrømpe begynte på skolen for å få skoleferie, så har jeg begynt å jobbe for å kunne si; "endelig helg!"

Neida... Joda... neida.






Det mest traumatiske med å begynne å jobbe igjen, er selvsagt å stå opp så ukristelig tidlig. Selv Sofie peip og pistret fra jeg kom ned fra loftet i halvsøvne, til jeg gikk ut døren i halvsøvne. Mulig det var fordi jeg selv peip og pistret av trøtthet...?
Neida... Joda... neida.

På toget, som faktisk gikk på tross av at det var fredag den 13, kom jeg på noe jeg har glemt siden sist jeg tilbrakte en morgentime med å reise til jobben; jeg blir så innmari tissatrengt!

Så der satt jeg og vurderte mine muligheter for å rekke en toa før jeg kommer frem. Og i det jeg kjente at knipemusklene var i ferd med å gi tapt (og vaffal ikke ville holde helt fram til jobb) så jeg et wc-skilt foran nesen! Do på toget jo - genialt! Kan ikke beskrive lettelsen!




Avslappet og fornøyd steg jeg av på Nationaltheatret, og der husket jeg hvorfor jeg ikke liker den laaange undergrunnsstasjonen med laaange utganger i begge ender; hvilken vei skal jeg gå lissom???

Jeg tok en råsjangse og den veien med tusenmetersrulletrapp opp til dagslyset, noe som viste seg å være riktig valg.

Vel oppe på overflaten svingte jeg til høyre - noe som viste seg å være galt valg.




"Att og fram er like langt", tenkte jeg da jeg omsider fant og besteg trikken med rett nummer - men som kjørte i feil retning... Akk.


Jeg gikk av på neste stopp og tuslet tilbake for å finne rett trikk, mens jeg ringte til min splitter nye jobb for å fortelle at jeg hadde rotet meg bittelitt bort og dermed kom ørlite for sent (og svett) på min første arbeidsdag.
"det er jo fredag den 13...eh he he..."
(True story)


Men da jeg gikk ut døren etter endt arbeidsdag var det med et stort smil - jeg liker min nye arbeidsplass og kollegaer og sjefer. Og kan nesten ikke vente til å gjenta det hele på mandag, men da med jomfruturen og den alltid litt vanskelige førstedagen bak meg.
Good feelings.