I nummer 50 C, i toppen av pæretreet, går livet sin gang. Mamma Kjøttmeis jobber hardt for neste generasjon kvitrende fjærballer til berikelse av hagens fauna. Hun snur og vender på sine små babypakker, og forlater dem ikke lenge av gangen nå. Så jeg tipper det modnes i lynfart innenfor skallene. Pappa Kjøttmeis lever herrens glade dager, men han prøver å komme inn i vanen med å bringe føde hjem til familien sin, og stikker innom med en liten nebbfull i hytt og ne.
 |
| Mamma Kjøttmeis har "landet" på 8 egg som det ruges ivrig på |
 |
| men rugger seg snart på plass igjen |
|
 |
| men ikke hele tiden, hun må ut å spise og drite |
 |
| og sovner gjerne på hodet. Tror den egg-gropa er dyp... |
 |
| Ytre promenade |
 |
| Indre bygård |
I A feires det at livet på dagtid framover skal tilbringes med en annen utsikt enn Nummer 50, nå kan edlere arkitektur inne i Oslo nytes til og fra jobben. Krysser fingrene for at NSB er samarbeidsvillig, for det fortjener jeg.
Og det er så jæhæhævlig langt å gå!
Og selvsagt må de 8 ufødte i toppen av et tre, og ny jobb i by'n feires - til vanns:
 |
| med Color Line, som byr på pittebittelitt mer "klasse" til Kiel, enn Stena Line byr på med "danskebåten"... |
 |
Og nyte synet av litervis vann som
pløyes Magic'sk til side... |
 |
Stå ved ripa og kjenne havbrisen
blåse sjøluft i håret |
 |
| Vi nyter uekte italiensk gelato |
 |
| Mens vi ventet på show nyter vi strawberrie daquari |
 |
| Og vi lo |
 |
| Og vi skålte |
 |
| for et colorfullt show på colorline |
Men så mistet vi fokusen på showet og matet en blondine med jordbær og drakk Pina colada.
Og sendte sms'er i halvfylla.
What else is new, liksom, der blir vi nok aldri voksne...
Her skulle egentlig også vært bilder fra Casinoet hvor noen kroner forsvant, og buffeten hvor enorme mengder mat ble slukt. Meeen, fokusen lå liksom ikke på å forevige fotografisk, for øyeblikket fanget med sine fristelser...
I steden får jeg vise den vakre innseilingen til Oslo, må si jeg ser knapt noe deiligere...
Merk skotuppen som kommer lengre og lengre ut, tror jeg var på nippet til å hoppe...
 |
| Woosshh, inn i Oslofjorden |
 |
| Woosshh, gjennom Drøbaksundet |
 |
| Woosshh, forbi Nesoddtangen |
 |
| *kadonk*, inn til Hjortneskai... |
 |
| Og SÅ gikk teppet colorfullt ned for det lille evetyret til vanns... |
 |
Hjemme i nummer 50 ventet verdens vakreste hybelkanin.
Og vi to har en avtale med saksen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar