Det var en spennende dag for ho Sofie

Når matmor jobber så må Sofie ha nanny.
Og når nannyen ikke kan nanne, så må Sofie være med på jobb, enkelt og greit.
"Pffft, en hund klarer seg da alene hjemme", sier du?
Ja sikkert, hvis de er vant til det. Men Sofie har knapt vært lengre alene enn en Kiwitur. For ikke å snakke om at tarmen hennes er vant til å avlevere leveranser på formiddagen. Og jeg vil ikke ha bajs på gulvteppet mitt, selv om det er et dritt-teppe fra ikea.
Så, åff to work i den travle og støyende Tigerstaden for min lille bondetuppe fra landet, som er mest vant til støyen fra småfuglene i hekken sin. Masse lyd og mennesker, og en megadose sosial- og trafikktrening.

Og jammen var det godt å ha medbragt trygghet i form av sin egen campingbag.

...selv om blikket sier "owæææ, hva HAR du dratt meg med på?
Dette er IKKE skogen!"










Toget kjørte så fort at hun gjemte seg godt nedi reisebagen.

Og jeg sverger hun prøvde å putte potene inn i ørene.
 

 På kontoret prøvde hun å slumre under mors skrivebord.

og PÅ mors skrivebord.

Men selv om hun oppførte seg som en stille liten engel, fant hun aldri helt roen.
Verken til å sove eller sin vanlige formiddagsleveranse...

Så på veien hjem gikk vi innom slottsparken for å bajse.
Men hallo, man kan jo ikke bajse i Knogens hage!

Eller tisse på lyktestolper på Karl Johan, så nærme Knogens Hus

Og jeg skal si deg det, at på dette tidspunktet var Sofies bein så korte at det nesten ikke var plass til halen mellom dem...

Så hun fikk søke tryggheten i campingbagen sin igjen, og gjemme seg for den knurrende Tigerstaden. Der lå hun og knep igjen munnen og hufsa si hele veien hjem, og det var med et lykkelig bjeff hun åpnet begge da vi gikk av bussen hjemme, og leverte og leverte...

Det var en fryktelig skummel og slitsom dag asså!

Men litt gøy også...

Gå bort, sove nå...zzzzz

Mens hun endelig fant roen til å sove, så jeg tenkte jeg at hun har veldig godt av å komme seg mer ut i verden, så vi skal absolutt gjøre dette igjen, veldig snart! Kanskje gjøre det til en vane helt til hun glad og lykkelig våger å ta hele turen uten den trygge bagen sin, bajse i Knogens Hage og tisse på lyktestolpene på Karl Johan. Og la seg klappe på av alle som stopper og smiler og gjerne vil hilse på Hennes Søthet.
Så jeg tenker vi tar det som trening og gjør dette hver uke. Kanskje allerede i morgen...

atte HVA sa du sa du?!?