lørdag 28. mai 2011

Skamklipping og vissning.

Naturen går sin gang, både med og uten vår påvirkning.
Min personlige innsats på området er å skamklippe Sofie. Vel, nå var i grunnen den tovete Lurifaks-bomullspelsen en større skam, og hun føler seg tydeligvis lettet over å ha blitt kvitt den tunge vinterkåpen, skal man tolke de lettfota sprettene.

Og så har hun blitt så langbeint, bare se!









































































































































kortbeint i vinterpels
















Noen naboer har derimot bedrevet klipping som er en sjikkelig skam. Først snauklippet han skjørtene til fru Gran til en vårlig kortkort. Men tror du ikke han ha gått hen og snauklippet hele fru Gran helt bort?! Makan til treterrorist og tremorder asså...
fru Gran...?

fru Gran i kort skjørt
















Se, trær HAR følelser - det gråter!

Skogens hvitveissesong er nesten over og har for det meste visnet bort, og JEG gråter.
Neida. Joda, men bare litt... Det ER enda mai og vår, mange gode naturopplevelser gjenstår!

Men jeg lurer på hvordan naturens ende er for pinnedyr. Jeg syns fru Quizt ser litt slapp ut, hun liksom siger lett sammen ned mot bunnen. Det ser rett og slett ut som om hun er i ferd med å visne!

Ikke for det, det er fint hvis hun ikke er i full fart når jeg nå skal ta henne ut (*grøss*) for å vaske bajs og nymfeegg ut av hjemmet hennes, men jeg vil jo ikke at hun skal visne så mye at hun dør. Enda. Kanskje det hjelper å vanne henne litt?

Hva gjør man forresten med døde pinnedyr? Kremasjon faller meg inn som det naturlige valget.

"Legg et stykke ved til på peisen, dam ti dam..."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar