Og det gjorde jeg i går kveld da jeg adopterte et.
Oh, why did I do that?!
Men som adopsjonsformidleren og barneskolelærerinnen sa, da jeg med skrekk i blikket vurderte å trekke meg fra adopsjonen: "ungene mine har fått hele historien og kommer til å le av deg hvis du trekker deg!"
Så da så. Nå er jeg den stolte pinnedyrmatmor.
Og jeg prøver modig å fortrenge at de viftende beina minner om en edderkopps når hun går. Noe hun heldigvis ikke gjør så mye, hun mest henger der og gumler bringebærblader mens hun rister av seg små gavepakker med egg eller bajs...
Men aller mest henger hun der og bare ser ut som en pinne med tynne kvister på, så hun har fått navn deretter. Selv om jeg vurderte å kalle henne Knerten, men det gjør alle de andre ungene. Og jeg vurderte jomfru Maria siden hun formerer seg helt uten mannlig assistanse. Hun er nemlig selvkopierende og lager avleggere, weird...
Anystreet, møt nummer 50's nyeste innbygger; fru Quizt!
(Innimellom bringebærbladene befinner det seg også noen nymfe-avleggere på størrelse med øyevipper...)
Så nå får tiden vise om fru Quizt blr en permanent ny gren på familietreet i nummer 50, eller om det blir hengt opp en lapp på Kiwi om at en kvist søker nytt tre. Eh, hjem.
Noe jeg må hvis jeg ikke takler å ta henne og nymfebarna hennes ut for å vaske ut bajs og egg...
Ute i 50C i pæretreet er de forlatte kjøttmeiseggene fjernet og fuglekassa litt ombygd. Kamera har kommet høyere opp og blitt "skjult" bak en plexiglassplate for å dempe lyden fra det.
Og eggene som aldri ble klekket å slik ut - så vakre!
"Komme da pippippen, komme daaa..."
Og så en siste liten historie om dyrelivet i 50 - ubudne gjester var årsaken til at ringblomstene ikke ville gro i blomsterurna!Jeg tenkte jeg fikk tømme den og forsøke på nytt, og snudde den så opp ned for å tømme den. Og frem dukket en maurkoloni med sine ganger og egg og maur som myldret fram for å redde beibissene sine.
Note to self: husk å kjøpe maurBOMBE!
Maur kan komme seg åt skogen ut av hagen min.
Heisann!:)
SvarSlettFor en herlig blogg du har! Nå har jeg sittet og kost meg og sett gjennom litt av bloggen din. Men skal bruke mere tid her ser jeg!:) En blogg til å bli glad av!:)) (Fant deg forresten via en annen blogg jeg følger)
Gleder meg til å følge deg videre, for jeg vil jo selvfølgelig bli en av dine følgere!:)
Ha en flott dag, og lykke til med pinnedyret ditt!:))
Klæm Pia:)
Næmmen, tusen takk, det var en veldig hyggelig kommentar! Nå ble jeg veldig glad! :D
SvarSlettOg faktisk litt rørt og inspirert og bittelitt prestasjonsangst. Neida. Joda... Neida! :p
Velkommen til meg i alle fall, jeg skal stikke innom bloggen din og lese mer. Det første som møtte meg der var en steingal person.
I like - I'll be back! :o)
Hihi..hei igjen!:) Vær så god, all ros fortjent! Og du må jo ikke få prestasjonsangst, du er jo så bra!:))
SvarSlettSå fin og nyklipt hunden din var. Deilig å få sommerfriss!:)) Det elsker gammelhunden min også!:)) Porutgiseren min har sommerfriss hele året, helt av seg selv. Kjekt!:)
Ja, tenk at våren har kommet så langt, at snart hvitveisen takker for seg. Litt vemodig ja, gråter litt jeg også, for tiden går så fort. Holder meg fast og vil ha sommer LENGE!!!
Ha en fin helg, og håper pinnedyret ditt livner til, slik at d ikke blir kremasjon riktig enda!:))
Og du er HJERTELIG velkommen tilbake på min side også ja! Koselig at du har kikket innom!:)
Klæm Pia:)
hehe, takktakk! *soler seg i roseglansen* :o)
SvarSlettJa hun er fin selv om hun er litt skamklipt, pelsen som er igjen er så myk og deilig at hun får ekstra mye kos nå. Så hun tilgir meg vel for skamklippingen...
Og pinnedyret livnet til, det fikk litt ekstra vann og varme, så leet det på seg igjen. Og faktisk er jeg glad for det! :p