mandag 14. mai 2012

Det var en mørk og stormfull aften...

Snø og regn og vind. Det er sannelig sure dager i nummer 50. Ja og resten av østlandet. Sikkert hele i Norge, hva vet jeg - jeg ser ikke på værmeldinger å sånt.
Ikke at det spiller noen rolle, for dette handler om været i nummer 50. Og om litt mer enn det da...

Aaaaanyway.

uglehund
Jeg sverger på at Sofie er like værsyk som en nordlending på nok en stormkveld i mørkeste mørketida. Bare se - uværsvårbluesen står skrevet med store bokstaver i det blikket!

Dette i tillegg til at hun er inne i sin årlige vårdepresjon. True story, hver vår blir hun en pipende liten koseklump med borrelås. Og i den perioden er det helt umulig å ha henne i nattburet sitt, hvis man vil sove hele natten selv.
konvertert utekatt






Til og med vilmarks-Monsen Rasmus har flyttet innomhus, og bedriver teppebelegging av finn-stolen med avlagt vinterpels.






førfrøsne tomatplanter


Og som om ikke de dyriske konsekvensene skulle være nok, se hva været gjorde med tomatplantene mine!
De fryste nesten til is og ihjel!

De overlevde dog med et nødskrik, etter intensiv pleie og kjærlig varme innomhus.






Og jodda, jeg gikk selvsagt også på en værsmell...
Nok en gang snublet jeg ut av den rette Roede, og begynte å trøstespise. Youghurtnøtter denne gangen.

først kjøpte jeg bare litt
så masse mer
Og en kort stund klarte jeg å innbille meg at det var sunn godis, youghurt og nøtter høres jo sunt ut, sant!? Men så måtte jeg innse at jeg nå hadde inntatt tusen milliarder kcalorier, snakker om tjukkasspsykose asså... Men jeg ble gladere i nøtta av nøttene.

Sofie fant Rasmus julemus, som overraskende kom frem fra under gulvteppet
Og etter å ha tygd og kastet litt rundt på den
så ble hun også litt gladere.


Men, som om ikke lidelsene til beboerne i nummer 50A var nok, så har tydeligvis fru Kjøttmeis i 50C blitt utsatt for fuglevold. Der hun sto på hodet og roterte eggene sine, kunne jeg skimte en blodrød flekk der stjerten starter. Åh nei, tenkte jeg meget bekymret, bare hun ikke dør av skadene!

Hvis du legger godviljen til kan du se den røde flekken.
Det er altså ikke rumpa under stjerten, men et sår på oversiden!
Senere på kvelden kom hun hjem etter en luftetur i regn og vind, og omtrent fallt inn
og ned i redet. Og der ble hun liggende, våt og pjuskete og urørlig i minst ti minutter.
Tilynelatende uten å puste.  
Tilsynelatende stein dau...

 
Åh NEI, tenkte jeg, ikke nok en tragedie i nummer 50c, ikke i år igjen...
Men fugleduden var med oss (BigBird), og plutselig begynte hun å røre på seg igjen, og pusle med egg og redeull.

Og i dag bekymret jeg meg for nok en ting; hvor har herr Kjøttmeis blitt av? Hadde ikke sett han på flere dager! Men ikke før jeg hadde tenkt den bekymrede tanken ferdig, så begynner frua å pipe og får svarende pip utenfra. Og så fikk jeg se:


                                                  *Familielykke*

Så alt er well og alle er alive, både folk og fe og birds med. Og tomatplanter attåttil.
Nå venter vi bare på bedre vær og blomstring og klekking.

4 kommentarer:

  1. Så fint at du fikk reddet tomatplantene dine, de er jo så store og fine :) Stakkars fru Kjøttmeis som tydeligvis ikke hadde den beste dagen, men bra det ser ut til å gå bra nå da :) Været ja...ja hva skal en si, det blir vel bedre etterhvert... Greit å ikke bruke opp alt finværet før sommeren setter inn å :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Store og fine og kjøpt på Plantasjen. *har juksa* :p
      Ja hun så virkelig pjusk ut den kvelden, jeg var alvorlig bekymret... Men nå er alt bra, og finværet kommer nok å. :o)

      Slett
  2. nemmen så flink du er a Pinky, har du fått fjerna den kodegreia du a :) Ble enklere nå for en som ikke ser så godt he he :)

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg kan bare si at hadde jeg visst før at jeg hadde det, så hadde de vært fjernet for lenge siden. Men heldigvis kom det en liten Elin med tips og oppskrift, og *vips* var de borte! :o)

      Slett