Nøkkelhullsmerking og dundre-psykologi

Jeg vil sende en blomst til geniet bak nøkkelhullsmerking - for en fantastisk idé!

 Velger du en matvare merket med Nøkkelhullet inneholder denne mindre fett, sukker, salt eller mer  fiber enn sammenlignbare alternativer.

Jeg slipper å bruke halve dagen på shopping fordi jeg må sette brillene på min nese og nilese og dechiffere innholdsfortegnelser, dermed få utslag i dundre-psyken min og bli mer sulten og falle for fryktelige fete fristelser.
Og jeg blir tipset om nye matvarer som jeg plukker opp fordi jeg har sett dem gjennom nøkkelhullet!

Nøkkelhullet og matloggen på Roedenettet som teller kalorusker FOR meg, gjør det så mye enklere å legge om kostholdet enn før. Hipp hurra for at at andre tenker kostholdsdetaljer for meg, så slipper jeg det selv!

                                            Helt fan-føkking-tastisk!

Og så viser det seg at ting jeg antok var NEI er JA, tenk Grandis med nøkkelhullsmerking!
Så hver gang jeg er i butikken så vagger jeg nå håpefullt bort til sjokoladehylla og speider etter om noen av mine favoritter har fått det liflige nøkkelhullet på seg.

Og hva skuet mine øyne i dag - Walter har blitt nøkkelhullsmerket og godkjent av livsmedelsverket! HUJJAAA!!!!

kjære sjokoladegud i sjokoladehimmern...

Neida... men det er lov å drømme!

Oh vell, det er fremdeles digg med koko-te og røde epler...


Og når jeg er inne på temaet livsstilsendring - over til selvmanipulering til trim!
Dagens tips: ta noe enkelt og gjør det vanskelig. Som for eksempel en sparketur:

1. Sørg for å finne veier som enten er overstrødd med grus eller hvor en varm
 januarsol retten og sletten har fjernet snøen, og du må GÅ og BÆRE sparken.
(NB! Legg merke til hva den ansvarlige hundeeieren har hengt på sparken)

2. Let så etter bedre sparkføre på ubrøytede skogsveier, noe som OGSÅ medfører at
 du må BÆRE sparken, gjerne KLATRE (krype), over brøytekanter som selvsagt
 tetter igjen enden av skogsveien..

Og hvis man nå er svett og har vondt i gamle krigsskader (som brukne ankler), så kan man ta en liten pustepause og setter rævva si ned på stolen med meier. Men man kan samtidig benytte anledningen til å trene armmusklene med å kaste ball. Ved denne øvelsen trenger man ekstrautstyr i form av en hund som kan hente den igjen, vi skal jo ikke løpe og hente den selv og overdrive trimmen, skal vi vel?

3. Finn en passende stor parkeringsplass, parker rævva på meiestolen og tren armene med å kaste ball.

4. Man trener også sine fingermuskler med å "sloss" for å få ballen ut av hundekjeften.

Åh ja, på veien hjem passerte jeg et gammelt lager, og der fant jeg dette; Rasmus Monsens hideout away from home! Jeg kjenner igjen de potesporene overalt, det nytter ikke å nekte, Rasmus!

Og det er muligens også svaret på den mystifistiske gåten han presenterte i den snørike og kalde julen: de sølete potesporene!