Mt. Fashion

For å si det sånn - fæsh'n is not my pæsh'n. Klær er til for å dekke kroppen, og mote betyr ikke mer for meg enn at det er fjorårets' som kommer på salg. Men selvsagt liker jeg som alle kvinner å få høre; "så fin du er i dag!" Ikke at det skjer så ofte, dundretøy kommer stort sett i en form og en farge som selv Jan Thomas ville fått rynker av.

Så som de fleste dundrer er jeg mest komfortabel med å kjøpe tøyet mitt fra godstolen hjemme. Både fordi jeg ikke liker å se blikket til beinskrammelet med spraytan og tyggis når de ikke har noe i min størrelse, og fordi jeg generelt hater shopping. Jeg mangler rett og slett det genet. Ja bortsett fra når det gjelder sånt som julegaver og storinnkjøp på Hypermarkedet, det har potensiale i seg for fremtidig KOS. Det har ikke klesshopping for meg. Der er potensialet for EMO-depping og påfølgende trøstespising større.

Så da unngår jeg det, og setter meg heller i godstolen med sesongens kataloger og en feit rød tusj, og "vindusshopper" av hjertens lyst. Hvis de har vært flinke nok til å få klærne til å se ut som om de kan passe også en overfrodig dundre, så tar jeg katalogen med meg bort til pcen og bestiller noen av dem.

Men hvor stor prosentandel av de klærne jeg noen gang har bestilt fra kataloger, har jeg faktisk brukt, i alle fall én gang? Max 25%, no kidding!
Og bortsett fra et par rystende øggli plagg som har funnet veien til returpost + en sekk til fattigere-enn-meg i fjor, så har resten blitt lagret i påvente av at jeg skal krympe...

Og toppen av dundrepsykose er de plaggene jeg med vilje har bestilt for små, fordi jeg har gått ned 2 kilo og tror jeg skal gå ned 20 til før festen om to måneder. Selvbedrag på høyt plan!

Men ok, jeg kunne tilgitt meg selv alle disse feilkjøpene hvis jeg hadde fått prekivert klærne på en fornuftig måte. Men de kommer ikke lengre enn til et stadig voksende tøyfjell som blir flyttet fra rom til rom. Nå måtte jeg gå åtte turer for å flytte Mt.Fashion fra mitt soverom til gjesterommet!
(en forflytning som foregår ujevnlig, avhengig av hvilket av rommene jeg har akutt behov for å se rimelig ryddig. Mt.Fashion kalles derfor også nomadetøyfjellet her i huset. Akk.)

(det stemmer - det ER juletreet mitt som
står å blomstrer på loftgangen fremdeles...)

Og i mellomtiden er klesskapet nesten tomt. Jeg henter aldri noe ut av det, eller legger noe inn. Rotasjonen av klær her i huset er fra klessnor til kropp til skittentøy. Noen ganger blir klessnoren så full at den må tømmes litt før jeg får hengt opp mer nyvasket. Men det kommer ikke inn i skapet nei, men på toppen av "sortere-senere"-haugen. Og der har det en tendens til å bli borte og glemt, og jeg lever stadig med den bevisstheten at "jeg har ikke noe å ha på meg!"

Og i går fikk jeg melding fra SparKjøp om at pakken jeg ikke engang kan huske at jeg har bestilt er på vei...


Jeg bare MÅ få prekivert det fjellet...

Årets først utekaffekos!

Og når Mt. Fashion igjen blir for mye å takle, så er det godt å tjyvstarte på våren og ta med seg kaffen og en bok ut til solkroken.

Ja, du leste riktig; jeg har inntatt årets første kaffekos ute på terassen, i "varm" januarsol og til lyden av lykkelige småpippipper - Loving it!
No kidding.

Det er bare 4 uker til 1.mars og vår!