 |
| foto: Daniel Hansen |
Men så kom nyttårsaften.
Og man kan ikke si godt nyttår til bare den ene man liker av alle "vennene", da skjønner de andre at du ikke liker dem like mye. Så da blir man sittende der å skrive "godtnyttårgodtnyttår" til skrivekrampa tar deg inn i det nye året. Og man føler seg dummere og dummere mens man vurderer om den og den pleier å skrive hilsner til en og derfor "fortjener" å få en tilbake.
ER DET IKKE NOK MED DE FORBANNA JULEPOSTKORTENE!?
...faen, jeg har helt glemt å skrive julekort i år, lurer på om jeg blir tilgitt hvis jeg skriver nyttårskort?La meg nå se... jeg kan ikke ønske godt nyttår med godjulkort, så da må jeg kjøpe helt nye. Og da får jeg ikke skrevet og sendt dem før ut i uken, og de kommer kanskje ikke frem før etter helga, når folk har kastet jula ut og kommet i gang med hverdagen igjen...
Neh, jeg venter og sender PÅSKEkort - gulle god idé!
Og så kan årets første blogg bli et klassisk årsrapportjulekort med med bilder fra mitt liv. Interessant, sant?
Såh, what have I done latly? Eller det siste året... Gud, det er godt man har googles nettkalender, ellers hadde jeg ikke hatt noen peil på hva jeg gjorde før 15. juli! Jeg skal spare dere for detaljer rundt min menstruelle syklus og andre patetiske små livsdetaljer, selv om det ikke står stort annet i googlekalenderen min.Vel vel, godt bildene har dato - takk o' store teknologigud for digitale bilder!
Here goes nothing:
MissPinkys 2011:
Januar var mørk og KALD!
Vannrør og dassen frøs i ukesvis, og den mørke kulden der ute ble deprimerende på grensen til å gjøre en forfrossen nordlending i eksil til klimaflyktning til... Haiti!
Godt man ikke gjorde det da...
Men inne blomstret både katt og
Fru Ferrari Amaryllis i pottene sine, så alt var i grunnen gulle godt likevel.
----------------------------------------------------------------------------------------
Begge var godt hjulpet av en engel som grov stier og snøhuler til dem i hele hagen - hvor de løp og jaktet på hverandre i sin egen Tusenfrydhage nr.50
----------------------------------------------------------------------------------------
Mars kom IKKE med vår, til min forbauselse. En vakker dag kommer jeg til å saksøke kalenderkompaniet som kaller mars den første vårmåneden - humbug!
Så jeg satt inne og gråt, med danskelua nedover ørene, og drakk masse blåbærsmoothie mot den ikkeeksisterende-våren-depresjonen...*hulk*, liksom...
Ja og så må jeg jo berette om månedens eneste lys- og høydepunkt; jeg fikk besøk av Q-sine koffert-Lilliann som hadde med seg - nei, ikke en koffert - men en alpefiol. Den bragte meg blomstrende glede helt til den ble erstattet av en julestjerne. Sorry, Lilliann, men da gikk den i søpla.
----------------------------------------------------------------------------------------
Men April kom med en sen vårløsning, og Sofie fikk komme seg mer ut av Tusenfrydhagen sin og ut i verden.
Ved Bunnefjorden forelsket hun seg i en svane, og var på nippet til å flyte uti sammen med han...hun?
Jeg ser ikke forskjell på fjærkrekjønn hvis de ikke har hanekam.
Anyway, jeg ble så glad ved synet av isfritt vann at jeg feiret det med et cruise til Kiel, hvor jeg tilbragte stor del av tiden ved gluggen og drømte meg bort i synet av uendelig hav... før jeg tok en tur nordover for å feire våren med møsprømlefse!
----------------------------------------------------------------------------------------
Så kom vidunderlige Mai og sjikkeli VÅR! Vi flyttet nærmest ut, gode turer i skogen, ofte var Rasmus Monsen med på skogsekspedisjonene.
Og en nyklippet Sofie skuttet som en sommerfugl bortover skogbunnen og snuste på alt en liten hund snuser på.Og i hagen saget og grov jeg bort Tornerose-terassehekken, mens epletrærne blomstret og fuglene hekket av hjertens lyst.
Og det gjorde også pinnsvinene, makan til elskovsstøy har jeg ikke hørt siden jeg trodde naboen i blokka ble myrdet, rytmisk!
----------------------------------------------------------------------------------------
Juni var en repetisjon av mai, bare grønnere og mer overgrodd. Livet levdes ute, og var så behagelig at det gjorde opp for den kalde vinteren.
Eneste nye var at jeg kjøpte meg krøller og dekket over vintergrått hår, og innså at tannlegen er selveste Gud. I alle fall tolket jeg -tegnet- som åbenbaret sig over tannlegekontoret slik.
Offergaven fra meg var kjøkkenkapitalen...
Ja ja, nei nei... hvem trenger vel nytt kjøkken.
Så lenge tannlegeguden er fornøyd, liksom.
----------------------------------------------------------------------------------------
Sykehus og operasjon, og heldigvis en vidunderlig niese som tilfeldigvis var på ferie hos meg da. Hun passet dyra og senere tanten, og plukket med seg inn sommerblomster til pasienten som lå i stueseng med Sofie som trofast skankevakt.----------------------------------------------------------------------------------------
I August velsignet jeg mitt hell:når sjæbnen først finner på slike onskapsfulle ting som å brekke lemmer og innskrenke min verden, så er det godt at helsevesnet er så snille å gi meg dop nok til å kunne nyte min lille verden.
Jeg hadde det faktisk ganske fint der jeg humpet mellom stueseng og terasseseng.
Ute kunne jeg nyte synet av de egensådde blomstene som blomstet og frukten som fruktet seg. Og grønnsakene som sant og si ikke ble mer enn grønne saker før modningssesongen deres var over...
Og ikke før jeg kunne se nærmere på bildebevisene fra den tiden, så forsto jeg at det ikke var bare dopet som fikk meg til å se frukt og skyer anta usømmelige formasjoner... Naturen er naughty by nature!
---------------------------------------------------------------------------------------
Men i September var jeg så ferdig med å være immobil, at jeg haiket med en god venninne på Harrytur, shoppet så mye mat og godis som hun gadd å bære, og kom hjem å la meg ned og forspiste meg på sukker. For første gang opplevde jeg å gulpe opp sukkergrøt - ish va äcklit! Not my finest moment...
----------------------------------------------------------------------------------------
Oktober var solrik og vakker, og jeg humpet med friskt mot til fysio for å trene opp skanken min. Og der, utenfor instituttet for radbrukne lemmer ser jeg dette: radbrukne trær, amputerte trær, hodeløse trær! Skrekk og beinkalde, grøssende gru. Noen dager senere var stumpene også borte, myrdet og hugget ned i all sin høstlige og fargerike prakt...
Velkommen aldersassossiasjoner og høstdepresjoner.
Neida, men det hadde passet godt, og jeg elsker trær. Er veldig glad jeg ikke er et da, for de har ingenting de skulle sagt når byplanleggern vil leke tømmerhugger...
----------------------------------------------------------------------------------------
Og jeg spilte bort alle sykepengene mine på spilleautomatene i casinoet.
Neida, jeg bare så på at andre gjorde det...
Jeg blir visst ikke avhengig av noe, har jo til og med klart å stumpe røyke - noe som fremdeles gir meg en følelse av forbauselse og glede.
----------------------------------------------------------------------------------------
Desember har jeg fylt en hel adventskalender med, med mine forberedelser og firbente pelsvenner.Jula vår har vært fin og fredelig, og nå er det et nytt år og nye muligheter til å "gjøre ugang og bommerta", som Plingeling sier. :o)
Hæppi New Year & Carpe alle 365 Diemene i 2011!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar