lørdag 15. januar 2011

The Walk of Shame

"kortet er ikke godkjent"
(whaaat?)

Prøv i gjen du.

"kortet er ikke godkjent"
(WhatThaFåååkk?!?)







På dette tidspunktet begynte stress-svetten min å piple under en allerde shoppeklam pannelugg, mens smilet stivnet og ansiktsmusklene nærmet seg krampe av å holde ansiktet i et uskyldig jeg-er-ikke-både-halt-og-feit-og-BLAKK-mine. Jeg følte det lyste uføretrygdet slask av meg!

Og da kortet var testet og avvist, også i kasse nummer to, så var leamusen i venstre øyelokk et faktum.
Med dirrende øye forhandlet vi oss fram til at de skulle sette hele handlevognen med alle varene mine på kjølerommet mens jeg går hjem og fikser.
Det eneste plusset er at jeg heldigvis ikke kompletterte inntrykket med en vogn full av sjokolade og potetgull og annet pinlig dundre-for...

Men alt dette foregår selv-FØKKINGS-følgelig lørdags formiddag, under oppsyn av hele halve nabolaget på den lille lokalbutikken. Damned Murphy og hans damnend lov, herfra og til evigheten!
Jeg tvang selvsagt meg selv til å møte blikket til hele halve publikum bak meg, og veksle et par oppgitte ord med de nærmeste om "feil på kort og sviktende terminaler", mens jeg overså de vitende/medlidende blikkene.

Hvis det noen sinne har eksistert noe som med rette kan kalles walk of shame, så må det være å måtte forlate alle sine matvarer og gå tomhendt ut av butikken fordi man ikke kan betale. I den andre betydningen av uttrykket så har man i det minste hatt det litt "morsomt"...


Og hadde jeg bare kunnet fly hjem og tilbake til butikken igjen på mine grevinneheng, så hadde jeg flabset så fort at jeg var tilbake før de hadde fått lagret bort handlevognen min. Tidsnok til at de samme kundene hadde fått se at jeg kunne betale for meg når jeg kom tilbake!

Akk stolthet, du fikk deg en knekk i dag.

Tror jeg må bruke et par av Roedes FRImerker på den siste Juleøllen fra Aas...

10 kommentarer:

  1. Auuu, slike hendelser er skikkleig kjipe, må le litt, men igjen .. Auu ;O)

    SvarSlett
  2. Anonym jeg ? ja sånn er det når selv en blogg ikke vil vite av meg *flirer*

    SvarSlett
  3. jammen da må du jo signere da, Anita(?) ;o)

    SvarSlett
  4. Hvordan gjør jeg det da ? Hmmm, hvordan visste du at det var meg, jeg kunne ikke vært spion , blir jo gjenkjent som anonym også jo :O))

    SvarSlett
  5. hehe, jeg kjenner deg jo godt, min kjære. :o)
    Du kan velge punktet over "anonym", og bare skrive inn navnet ditt.

    SvarSlett
  6. Jeg er reddet :O)))

    SvarSlett
  7. Hahahaha :)....neida....huff dahhh :/

    SvarSlett
  8. det er lov å le, Tone, ikke bry deg om at jeg gråter... *snufs*

    SvarSlett
  9. Been there - done that - men T-skjorta fikk e ikje kjøpt gitt! Ei fattig trøst e at vi alle opplev sånt og e ælska måtn du med stor ro og selvironi beskriv da på :) Har GR FRImerker? Kor lurt :) Have a nice ivning om ikje ainna <3

    SvarSlett
  10. takk du, det er jo tragikomisk å oppleve sånt, man blir jo full av motstridende følelser. Fælt der og da, men etterpå ganske morsomt å tenke på sine egne og andres reaksjoner. :o)

    Ja GR har døpt om KOSEmerke til FRImerke, vil du komme å se på FRImerkesamlingen min? :D

    SvarSlett