Luke 24 - Julaften i nummer 50

 
På tv reiser noen til julestjernen, men her i nummer 50 holder vi oss hjemme og inne i varmen. Vi har ikke vært lengre hjemmefra i dag enn til tomtegrensen og søppeldunken, og Sofie var den første som løp tilbake til ytterdøra.

Og julekvelden kom ikke helt på kjerringa, for ribba er i ovnen og mummaen står å syder rett over den. Lukten av julemat brer seg og tilfredstiller luktesansen, juletre og julepynt tilfredstiller øynensgleden. Men må innrømme at tv ikke er noen ørenslyst så den er skrudd ned til fordel for P4's julekanal. 
Jadda, nå er're jul!




Nummer 50E er også ferdigpyntet, og herr og fru Pepperkake har flyttet inn. Og jeg har lært noe nytt - når melisglasur ligger på sukkerlim så blir den gul.. Men jeg later som om husnissene har vært der å nissetisset på hushjørnene...





Og selv om nummer 50E er enda skjevere enn nummer 50A, så ble det koselig likevel. Får nesten lyst til å flytte inn, hvis et julemirakel gjør meg noen størrelser mindre...






 



For herr og fru Pepperkake ser ut som et hjertelig hyggelig par, og vil sikkert ønske meg velkommen. Særlig siden jeg har bygget hus til dem. Faktisk er jeg huseieren, så det skulle egentlig bare mangle...

Men de har ikke tv og juletre så jeg tror jeg blir i min egen stue og bare ser på dem når det er reklamepause. Derfor plasserte jeg det jo også ved siden av tv...

God jul da, alle store og små

Du som feirer i familieflokk, 

og du som feirer alene - enten du det vil eller må.

God jul til dyra, både tiggende under, og på bord som mat.

Noen vil så gjerne smake og noen ligger på serveringsfat

Ikke bruk hunden som matsøppelspann

For da viser den hva en glupsk hund kan

Spy det ut igjen på din julerene parkett

For ennå mer enn du og jeg,

har den ikke godt av feit ribbe rett og slett!

Nå er julekalenderen over, så nå skal jeg gjøre som Sofie og gå å gjemme meg på strutsevis.

Hade!

*plutselig borte*

Luke 23 - fra lilla til rødt

Nå er den søte adventstiden nesten til ende, og i kveld er siste sjanse til å bli ferdig med juleforberedelsene. Det som ikke NÅ er gjort det må gjøres i romjula. 

Men jul blir det i år også, selv om julkvelden kommer som på kjerringa i år som i fjor som forleden år. Og vil gjøre det til neste år også. Tradisjon det også...



I dag tenner vil alle fire lys og lar dem brenne ned
så pakker vi det lilla bort og rødt kommer i dets sted
det er 4.søndag i advent og lillejulaften på samme dag
ad-ventetiden er over til både små og stores behag

I kveld er huset vasket og blir pyntet til trengsel
og hjertet åpnes for minner og glemte julers lengsel
Gammel pynt og tradisjonell mat finnes fram fra juler før
og sørger for at julesirkler sluttes igjen, i nord og i sør
 
I nyvaskede julesengetøy vi legger oss i natten
klokken blir nok mange, snart sover hunden og katten
ryggen kan nok verke, men sinnet er lett og full av stemning
og vi sovner inn og drømmer om julaften som er i emning

Luke 22 - Ferdig! Not...

Det ville være en overdrivelse å si at jeg kom i mål med husvasken i går, og det ville være en løgn å si at jeg ikke har prøvd å få gjort i dag det jeg ikke fikk gjort i går. 
Det ville til og med være en grov underdrivelse å si at jeg er nesten ferdig med vasking og pynting, men hey - det er også en tradisjon...
*sukk*
Men noe er da gjort!

Noen tepper er hengt ut for skikkelig heftig julelufting, andre tepper er bare støvsugd fordi de er helt finn-nye.

Familieribben som er like stor som Sofie, er krydret og lagt med svoren ned under folie for å godgjøre seg til den skal overstekes for å få svoren sprø på julaften.

Og jeg har til og med vært på loftskottet og hogd et juletre, ganske så skakt og svart enda, så her må det et julemirakel til. Men skrivebordstreet som ble pakket bort med pynten på er plassert og testet, men slukket igjen - det er ikke jul enda!

Resten av dagen har vi bare kost oss, og lekt med den nye bamsen som egentlig var en gave til meg...

Men jeg ga den til en overrasket Sofie

...som spurte med et truende blikk, om jeg var heeelt sikker på det?!

og så var jeg ikke sikker lengre, så vi sloss om den

men Sofie vant selvsagt, hun har tenner og kjever som en ulv!

og den seieren smakte visst...

sorry, matmor, men bamsen "vår"har daua...
Tror du nissen syns jeg er for slem til julegave nå..?
Ingen fare, min lille pelsvenn, du skal få en av meg!

Luke 21 - Nå har vi vaska golvet..?

Min indre vaskekone...

Er det noe jeg ikke er villig til å kaste bort veldig mye av min verdifulle tid på, så er det husvask. Faktisk så uvillig at jeg burde egentlig ha hatt vaskehjelp, kan nesten ikke vente til jeg blir gammel nok til at kommunen byr på bøtteballett i stua mi...

Så, i fall dommedagsteorien skulle slå til og gjøre en eventuell julevask bortkastet, så utsatte jeg det selvsagt til i dag. 

Men så vidt jeg kan se så går verden (desverre) sin vante gang mot jul der ute, så det er vel bare å leite fram såpe og bøtte og klut og mopp, og sin indre vaskekone, og hoppe i gang med det...

Men det sier jeg bare, det jeg ikke rekker å vaske i dag det bli ikke vasket!
Og jeg forbeholder meg retten til å sette meg ned og kaste bort vasketid på pc og hund og inntak av mat og drikke - hvilket foruten helten duger ikke.

Jeg frykter at det ikke blir mye vasking. Jeg har jo allerede tatt meg en lang pause for å adventsblogge mye tidligere på dagen enn normalt, for det er jo viktigere...

Her er den eneste grunnen til at jeg savner mørketiden i nord - uten sol vises ikke støv så godt, men her kan jo solen finne på å sende sitt skrå lys inn i stua og avsløre støvete bilder på veggen, hybelkaniner i krokene og støvspindler i taket... *sukk*

Men heldigvis har jeg flere finn-nye store gulvtepper, hvor store kolonier av hybelkaniner kan lagres under dem frem til våren!

Wish me wash-luck...

Luke 20 - Flink pike!

I dag har jeg hatt et avbrekk fra mine rolige adventsysler i nummer 50, og vært ute og møtt virkeligheten i form av en 6 ukerskontroll på sykehuset som ommøbelerte fordøyelsessystemet mitt. 

Man skulle jo tro at de ville sette sine beste spesialister og doktorer på saken, og ta røntgen og mr og scanne meg i alle ender og what not, for å forsikre seg om at alt er tett og fungerer optimalt, men ikke. 

En tur til vampyren i blodbanken og samtale med en skarve ernæringsfysiolog var det jeg måtte ta til takke med. Og en liten del av meg er faktisk rystet over slik slendrian. 

Det er den samme delen av meg som har fryktet denne operasjonen med skrekk og gru i så mange år at jeg i mitt opprørte sinn har sagt "kondolerer" til de som valgte det. Ser ikke bort i fra at jeg kanskje har skrevet det også en gang...

Men altså, i dag har mitt blod blitt sjekket for feil og mangler, mitt legeme blitt veiet og funnet lettet etter skjema, og mitt sinn blitt utspurt om mine nye matvaner. Og jeg fikk skryt for mine valg og rutiner, "det er ikke mange som tar så god kontroll så tidlig, og så sunne valg". (takk for opplæringen Roede)

Ok, jeg innser at jeg også er en av de fleste og heldige som ikke har noen større bivirkninger og problemer, så langt. 
Men - Jeg har vært flink pike!

Og jeg kjente lettelsen bre seg i mine lemmer og hjerte, skuldrene sank og smilet bredte seg. For hun kunne like gjerne sagt - "du kommer til å overleve"! For det er der fokuset mitt har vært og er, ikke på vekta. Den går ned av seg selv uavhengig av hva jeg spiser og drikker de første månedene og årene. Jeg har fokusert på hva jeg kan gjøre for å gi kroppen best mulig hjelp på veien, i form av riktig og nok næring til at den skal fungere optimalt, og jeg overlever. (bank i bordet)

Og nå kjenner jeg at jeg har trua, 
og slipper en finger i fua! 
Dette går bra
Hurra hurra hurra!

Nå skal jeg jammen kose meg med en kopp kanelte og en potetmelspupp, because I deserve it!

PS!
Bare sånn i fall verden går under i morgen og dette er mitt siste blogginnlegg, så ønsker jeg alle god jul og godt nytt år!


PS2
Ved nærmere ettertanke var forrige PS meningsløs - hvis verden går under så blir det jo verken jul eller nytt år...

Luke 19 - Pinkys Passion for julebaking...

Jepp, jeg har visst bikket helt over i bakeblogging, god jul liksom...

Jeg som ikke har bakt julekaker siden jeg hadde ambisjoner om å bli noens drømmekonemor, men det er bare plutselig så morsomt. 

Og så smaker det så godt, tross mye mindre sukker, og jeg er så glad for at jeg tåler å nippe til litt julebakst.
 
Jeg skal snart gi meg for i år og pakke bort bakehatt og bakepulver, for jeg skulle egentlig bare bake en ny omgang havremakroner for å erstatte de jeg fikset litt for mye på den andre dagen... Og så tok inspirasjonen meg med søt storm!

Så jeg satte i gang å røre smør og 50/50 sukkersukrin så hvitt at både røra og jeg skvatt. Seriøst, det spruttet litt sukkersmør rett mellom øya mine, og tror du jeg skvatt eller?!

Av det bakte jeg de deiligste potetmelspupper. Ja, det heter vel egentlig potetmelstopper, men hallo - se da! Pigmentprikket av stekt sukrin, men lekre små hånd munnfuller!

Og så har jeg rullet amerikanske pepperkakekjeks, eller Fat Fluffy Gingerbread Cookies, som Manuela kaller dem. Men uten det ekstra sukkerlaget på utsiden etter oppskriften, for de er søte nok for meg av sukkersukrinen på innsiden.

En liten prøvesteking viste at mine kuler ikke "smeltet" seg flate, regner med at det er fordi sukrin ikke smelter som vanlig sukker. Litt gaffling før stekingen fikset den biffen. Eh, kaken. 
Men det er den beste peppercookien jeg har smakt, den blir fast gjest i mine julekakebokser! Og tross at sukrinen heller blir stekt til pigmentprikker enn å smelte inn, så smaker alle kakene helt som de skal - søtt og julegodt.

Såh, nå har jeg tre slag i to bokser, og jeg kan kose meg med litt julekaker med god samvittighet i julen. Jeg er så imponert over meg selv at jeg syns alle andre burde bli det også! (venter på et "you go girl")

NÅ er jeg ferdig, skal ikke bake mer. Skal bare lage en juleostekake, men det teller vel ikke som baking?

Luke 18 - Kranselag for nummer 50 E

Etter gårdagens havremakronsuksess (vel, det fikk egentlig en sørgelig slutt, men det velger jeg å late som om aldri skjedde for å ikke ødelegge min nyfunnede husmorære), så var denne dagen viet til å forsøke å pusle sammen de merkelige delen til "pepperkakehus uten knekk", med knekk...

Og fordi det var så kronglete og rart og ujevnt svidd, så tenkte jeg at ingenting er som litt makeup og bling for å pynte på sannheten. Så fra kongelig hoffleverandør av bling og stæsh, Nille, kom gullsprayen fram. 

Og voila - en vakker gullpatina forskjønner bygningsdelene. 
(Dette sikrer også at jeg ikke faller for fristelsen til å gnage på bygningen, uten å risikere gullforgiftning.)

 








Så var det på tide å hoppe krype inn i monteringen av bygningsdelene. 
Klønete som jeg er, så var det med hjertet i halsen jeg startet å smelte litt sukker. Platen ble skrudd opp og ned i bekymring for at det ikke skulle smelte eller bli svidd, og mer sukker ble stadig drysset på fordi det så ut til å bli for lite sukkerknekk.

 
Men det ble flytende nok, og stivnet fort. (Og jeg brant meg bare bittelitt på bare én fingertupp.) 

Så det var bare å pøse på for å få huset til å henge sammen, og reparere brister og brudd, og gjøre det nesten tett i krokene.
Utrolig nok fikk jeg stablet og limt sammen alle 4 veggene,jeg er både baker og byggherre! 
Byggfrue..?


Da også taket satt der det skulle, var det tid for det tradisjonelle kranselaget. 
Og som den gode byggfrue jeg er så spanderte jeg Aas Juleøl (UTEN alkohol i år) på arbeiderne mine, som også tilheldigvis er meg. *skål*

Nå skal herligheten få stå å hvile med kransen på mønet i noen dager før jeg pynter det, og i mens skal jeg bake en ny runde med havremakroner...

Luke 17 - Julebakst

Rart det der, nå når jeg ikke lengre kan spise særlig sukker og fett uten å bli syk av det, NÅ får jeg lyst til å bake julekaker. Det har jeg ikke giddet i flere år, for det blir jo aldri spist opp. "Bær-inn-og-bær-ut-kake", som vi kalte det hjemme.

Men så snublet jeg over sukrin, og så datt jeg på en oppskrift på havremakroner helt uten hvitt sukker, og så fortrengte jeg helt bakefadesen fra i går (for i dag), og tok på meg bakehatten.

150 gram smør
120 gram Sukrin (1¼ dl)
1 stort egg eller 2 små
6 dl havregryn, glutenfrie
4 ss FiberFin
2 ss honning

Kok opp smør, honning og Sukrin. Bland inn havregryn og mel, og tilsett egget. Bruk to skjeer og lag små kuler som settes på en smurt stekepanne. 

Stek kakene til de er lys gullbrune i ca. 15 minutter på 180 grader, midt i ovnen.

Ser det ikke snaskens ut, eller hva?

Og de smaker minst like deilige som de ser ut til, saftige og søte og sunne nok til å være et mellommåltid på deilige romjulsdager! Luxus!

Så nå har jeg funnet nytt husmormot til prøve meg på pepperkakehuset.
Men ikke før i morgen. Kan jo ikke overdrive heller...

Luke 16 - Nummer 50 E

Nummer 50 er en stor eiendom med mange enheter. Et gods, faktisk. *host*

A er hovedhuset til MissPinky og Sofie og Rasmus, 
B er annekset til Engelen, C er huset til herr og fru Kjøttmeis, og D er seilbåten i vintertørrdokk. 
Den nyeste enheten, nummer 50 E, er årets pepperkakehus, som denne adventsøndagen skulle bli viet til reisningen av.

Så fristende som ferdigmodulene enn kan være i en travel adventstid, så er de konstruksjonsmessig ikke i henhold til nummer 50's ellers høye *host* standard.  Små og vindusløse, og alltid med fraktskader som må repareres og skjules.

Så med ferdigknadd pepperkakedeig med palmeolje, og med nytt verktøy i form av pepperkakehusformer som lover sammenstilling uten knekk, så var forventningene høye som et pepperkakehus!

Dette kan jo bare gå bra..? Bare kjevle og trykke ut som med vanlige pepperkaker.
Nå er det jo lenge siden jeg kjevlet og trykket ut noe som helst, så det tok en stund og noen forsøk å få til dette eksemplariske eksemplet av et tak, med monteringshull og formasjoner. Så langt, så stolt.

Men steikovnen min får deigen til å ese og sige, så det fine firkanta taket rundet seg på en måte de ferdige pepperkakehusene ikke gjør. Og under en, etter oppskriften, intervensjon midt under stekingen for å sikre monteringshullene, så fikles og fomles det slik at taket får skader og må nødrepareres, og andre deler stekes for mye...

Hvordan skal dette gå?
De fysiske og psykiske påkjenningene ble for store, så den synkende energien tvinger meg ned i godstolen for å hvile kropp og sjel, og legge fra meg bekymringene over pepperkakehusets framtid... 

To be continued...

Det tredje lyset brenner klart

og jula nærmer seg i en fart

jeg kom på noe jeg hadde glemt 

julekort skulle også vært sendt!