torsdag 13. desember 2012

Luke 13 - Luciamelankoli


Luciadagen, for en lyselsker den mest stemningsfulle av alle desemberdager.

I dag skulle man vært på Luciakonsert og hørt på Luciasang av blankøyde små Luciaer med lys i håret og Luciakatter i kurvene sine.

Eller bodd et sted der vinterisolerte småjenter med lys i håret kom å ringte på døren på eftan, og bød på sang og sjenerte smil og hjembakte lusekatter.

Men i steden sitter man i sin lune stue og fjoller seg til med lyslenker og skremmer katta over til naboen mens man synger refrenget i Luciasangen om att og om att att, for det er alt man husker. Og når jeg sier man så mener jeg jeg. Skal ikke på noen måte anta at dette gjelder flere enn meg. Nei, jeg antar at alle andre er der ute og gjør hyggelige Luciating mens jeg sitter her og fjoller meg så mye jeg har energi til, for å dekke over at jeg faktisk er ganske Luciamelankolsk...

Høyst sannsynlig er det en bivirkning av operasjonen, fordi fettet som smelter frigir visst hormoner, noe som kan resultere i det ene og det andre av hormonellt humør. Og når jeg svinger fra mitt normalt jevnt glade humør så er det til melankoli, ikke aggresjon. Min pms er var trist, ikke sint.

Men kanskje er det også litt melankoli for tiden som var, har jo sludret nok om det i det siste. "Den gangen jeg var uuung da var alt så meget bedre!" Neida, handler mindre om dét, og mer om at jeg savner ting som var, og ting som skulle vært men ikke ble...
Så da sitter jeg her og blir rørt over overraskende pakke i posten, trist fordi jeg er lei av å spise proteinbombene lettost og egg, og melankolsk av å lese på FB om hvor lykkelige alle er i sine rike liv og overmøblerte hjem med kjærlige maker og avkom, mens jeg sitter her og fjoller meg på min lille blogg, og trøster meg med at mye av "FB-lykken" er redigerte småbiter av et helt vanlig hverdagsliv.

Og til helga kommer kakelinna og stjæler julesnøen... *sukk*


Mørk senker natten meg
her i min stue
solen har gått sin vei
regnværet truer
hva må jeg spise nå?
omlætt med gulost på..
santa Luziaaa
gi meg en pizzaaa!





Pakke? Til meg?
No comment...


6 kommentarer:

  1. Søteste Miss! Du skal virkelig ikke tro alt du leser på facebook. Mange har behov for å pynte på fasaden sin. Det skulle ikke hete "Facebook",men "Skrytebok"!!! Jeg gleder meg over å lese dine ærlige betraktninger om livet. Manger er ikke i nærheten av ærlige betraktninger om eget liv mens de styrer avgårde og gjør alle sine vellykkede ting og så er det noen som tror litt på dem av og til hihi
    Jeg synes du har et koselig liv ,eller jeg synes det er koselig å lese om den fine hunden din ,de fine julelysene, turene i skogen mm. I dag så tenkte jeg at du hadde laget Lusia av hunden din hihi
    Mange klemmer Grethe

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg vet jeg vet, og jeg er heller ikke den som sammenligner meg (for mye) med andre. Men likevel, akkurat som søte filmer kan få en til å beskue sin uspennende navle, så kan "skryteboka" det også, selv om man vet det er mest luftslott med melisglasur. :o)

      Og takk for det, det er koselig å høre. :o)
      Jeg prøvde å Luciafisere både hund og katt, men de satte seg ikke bare på bakbeina - de stakk! Så da gjensto det bare meg selv. Kan avsløre at den lyslenken satte seg godt fast i flokene... :p
      Mange returklemmer

      Slett
  2. Nei,sjå itje på dæ folk skriv på fjæsbokæ,dæ stæmme itje heilt bestandig. Man bi vel noko melankonisk av å tel.Du har vel ei anna førjulstid i år p.g.a operason din.Du ska no vet at e sætt pris på å ha et søskenbarn som du,som skriv så flott,arti å alvorli om livet dett.Du ha fått meg til å le en masse,men også te å tænk over ting også.Måtte sjå to ganger på bilde om dæ virkeli var deg inne i lyslenken hehe..Du e SUPER...masse klæmmæ ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja alt er jo litt spesielt i år, og det er farlig å ha for god tid til å tenke, hehe.. :p
      Og jeg setter pris på å ha et søskenbarn som som deg, tusen takk for alle dine snille kommentarer, det varmer en utflytta nordlending. :o)
      Ja visst er det meg inni lyslenken, prøvde å lage meg Luciakrone, men den gled bare ned... :o(
      Masse returklemmer

      Slett
  3. Hele desemberkonseptet spiller på følelser, ikke rart man kan bli litt ekstra emosjonell av det. Det er bare å registrere og akeptere. Det samme når det gjelder glasurlivet på FB. På en måte er jeg nok glad for at folk poster positive / overflatiske ting i steden for at de bretter ut livene sine. Vi vet at livet ikke er postivit hele tiden. Og du, pizza er da ikke noe godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. misforstå meg rett, jeg elsker faktisk julefølelsene. Det er det som er jul, denne sterke lengselen og gleden som vekkes til live. Så får man bare tåle melankolien også.
      Rent medmenneskelig er jeg også glad for at folk flest ikke bretter ut livene sine på FB, men i de tilfellene enkelte gjør det så blir mitt indre troll både "glad" for underholdningen, og selvtilfreds over hvor godt jeg faktisk har det. :p

      Innrømmer at pizza var et nødrim, ikke så mange gourmetretter som rimer på Lucia, hehe..

      Slett