O'romjul med din glede!

Skal det være et stykke juleostekake til kaffen?

Den ble minst like julete god som den ser ut til, med pepperkaker og kanel sammen med bixiten i bunnen, og pynta pepperkaker under jordgubbgeléen på toppen - så smakte den JUL!

Akkurat som ribba - deilig saftig kjøtt og sprø svor som knaste mellom tennene. 

Om nom nom, julemat er digg asså!

 Dyra fikk også sitt. Det vil si, Sofie fikk, Rasmus slapp hun ikke inn i stua på julaften. Det kunne jo være at han fikk noe som hun ville ha.
Søskenkjærlighet, asså...

og en skikkelig romjulssjau for en liten hund

Julestrømpe for hunder...
En pipetyggeleke som gikk i biter etter første tygg, og mystiske godbiter. Og et gnagebein som så ut som en julete sukkerstang...

Og akkurat som juleribbe ble for mye for matmors mage, så var noe av disse tyggetingene ikke godt for en liten hundemage...

så det ble nyco på matmor

Men siden ryggen også sa takk for seg etter unormalt mye bevegelse for å få det fint til jul, så var det i grunnen greit at det ikke var en energisk hund som maste om tur. Akk, den jula tar på, for både liten og stor...
Da er det godt å ligge sammen på sofaen og se på Mildred Pierce på NrK, og vente på et nytt år og at de i siste liten-innkjøpte juleblomstene skal blomstre.

Amaryllisen har bristeferdige knopper, og til randen julepyntet potte.



 


 

Sviblene like så, bristeferdige og julepyntet de å. 
Og det er en mini-meg nedi potta der, med et fårete engleglis... Neida.
 
 













 
Joda!

For i dag kom det julenyttårsgave fra Espania, pårfavår! 
Tre småjulepakker i en postpose, kan ikke annet enn å smile - jeg elsker jo pakker!


 


Et fint skjerf, jordgubbgodis, og ørebling! 
Det er det jula handler om - å FÅ!

Sant?







Neida. Joda! Neida...

 

Luke 24 - Så kom Julekvelden på kjerringa

...og det er heeelt ålreit!

 

Til tonene fra Askepotts nøtter og Knut Risans fortellerstemme i slem stemorsfistel, så var det i dag på tide å avduke Mr Nelsons opererte øyne.

Han lå der stiv som en stokk i spenning!

Og etter som bandasjen løsnet kunne jeg se...

et forskrekket øye titte tilbake på meg!

Operasjonen var vellykket, Mister Nelson har ikke lengre rustne små blinde spikerøyne, men glassklare brune og seende øyne!

Gratulerer og velkommen tilbake i den seende verden - så fin du ble!

...men du trenger ikke se SÅ forskrekket ut, jeg skal gå å gre håret og kle på meg etterpå...

Nå kan du legge bort blindesolbrillene og se det fine juletreet vårt. Og det fine skjerfet Anka har strikket til deg passer perfekt til nisselua fra meg. God jul Mister Nelson!

Nå skal snart gå å lage ferdig juleostekaka, jeg er jo ikke ferdig med alt, merkelig nok.

Men først må jeg fortelle om skinkekabareten, som til min glede likevel hadde stivnet i løpet av natten. Det var touch and go der altså, aspicen holdt seg tyntflytende lengre enn normalt. Og godt var det også!

Jada, det ér pepperkakehuset som står upyntet i bakgrunnen, det var heller ikke ferdig i formiddag. Men NÅ er det ferdig, og til å spise opp!

Og nå brer duften av ribben som stekes i ovnen, og den svenske Usure julerødkålen som putrer på ovnen. Så nå gjenstår det bare å ønske alle en deilig julaften - 
From all of us to all of you - a very merry Christmas!



God Jul alle og enhver
både til liten og til svær.
Måtte alle få en deilig julekveld
enten dere feirer i flokk eller for dere selv.
Måtte maten smake og ikke gi pine,
måtte alle pakkene være ønsket og fine.
Måtte kvelden bli god for jente og gutt,
nå er Miss Pinkys adventskalender slutt...

Luke 23 - kvelden før kvelden

Det som ikke er ferdig nå, det får stå!

Jeg har alltid drømt om "neste år", da skal jeg begynne tidlig da, og bli ferdig så tidlig at jeg bare kan slappe av og kose meg de siste dagene. Men det vil jo aldri skje, jeg glemmer hvor lang tid ting tar. Dessuten, hvorfor rokke ved en tradisjon som jeg faktisk egentlig koser meg med.

Men, alt som skal vaskes er vasket. Vel, nesten. Jeg er enda en dirty girl.
Julepynteskene er tømt og båret på loftet igjen, om ikke all pyntet er pyntet med.

Pepperkakehuset er montert, om ikke pyntet.

Juleblomstene er pottet, om ikke pyntet...

Men ribba er i alle fall ribbet og rutet og krydret, i påvente av stekovnen i morgen.
Åh, må huske å ta opp multebær! *note to self*

Og på kjøkkenet er det kabaret og gomme på G.

 

Og jeg må si jeg har overgått meg selv med gommen, den ble snaskens god!

Ostekaka må desverre vente, for selv etter alle de ekstra turene jeg har vært på coop, på Kiwi, på Ultra, på Meny etter alskens unødvendigheter - noe Bixitkjeks har jeg tydeligvis ikke fått i hus...

Men juletreet er pynta og plassert på skrivebordet. 

Vel, bare det lille asså. Det store har bare fått bøyd grenene på plass, og fått lys på seg og teppe under seg. Det er ikke *host* pynta enda... Men kvelden er enda lang, jeg har god tid til å pynte, right?

Noe julepynt er lagt til side for å repareres, god gammel og hjemmelaget og kjær julepynt. Det skal fikses og pynte stua mi i all evighet!

Butikkene er fulle av vakker og overdådig julepynt, men en av de sterkeste tradisjonene er gammel julepynt, fra den gangen livet var lyst og enkelt.

Og julepynt laget av noen som ikke er her lengre, er ekstra spesiell verdifull. De lagrer uvurderlige minner.

Én gang var den hjemmespikka Mister Anton Nelson den skjønneste gave en liten jente kunne få i julestrømpen sin. Tror det er mye kjærlighet lagert i den gamle tregubben, kansje det er derfor jeg er så glad i han...

Luke 22 - bittelillejulaften

...og bare bittelittstressa.

Hvis alt hadde gått etter min nøye og naivt oppsatte plan, så kunne jeg nå hengt bort vaskehanskene og tomme julepyntesker, slanget meg på min deilige dagseng og hvilt på mine husmoderlige laubærblader.

Det kan jeg ikke.

Men det er en tradisjon det også. Og jeg er likevel i et så godt førjulshumør at jeg gikk å nynnet på julestemningsanger og delte myntene mine med tiggerne, da jeg var på en liten siste bytur i dag. Som selvsagt ble dobbelt så lang fordi alt tar dobbelt så lang tid. Alltid. 

Jeg fant ikke pepperkakekrydderet, men jeg fant perfekte lysmansjetter til stearinlysekronen min:

julerøde glassperleklaser

og telysglasskupler

så er julens store stearinlysekronespørsmål: telyskupler eller hvite stearinlys?

Okke som, 12 åringen i meg syns det er så julevakkert at hun bare smiler fra øre til øre, og jeg har så mye julestemning i sjelen at jeg bare må smile med henne.

 

Men stakkars Mister Nelson smiler ikke i dag. Han har nemlig hatt en øyeoperasjon så flisene fløy. 

Spikerektomi er nemlig ikke bare bare når man har en skjør gammel treskalle, og de blinde spikerøynene har rustet seg like skjøre...

 

Men alt gikk bra, og nå hviler han ut.

 

Han er veldig spent på hva som åpenbarer seg når bandasjen skal av om et par dager.

 

It's hard to be a Julekalendertremann...

Til slutt; nissekusine Lilliann - det var på tide!

Luke 21 - Julekort og andre tradisjoner

"Som Kreps er du trofast mot hjem og tradisjoner"

Nå gjelder vel det alle stjernetegn i jula, men litt gøy likevel. Hvis man tror på sånt. Og det er vel ikke det verste man kan tro på, hvis man absolutt må tro på noe. Man blir ikke slave av den troen i alle fall. Tror jeg.

Aaaanyway, dagens første tradisjonelle aktivitet var altså julekort. Det blir nok romjulskort før de ankommer adressatene, men det er i alle fall bedre enn nyttårskort. Eller enda verre - skrivebordskort - de har jeg mange av. Med frimerker og greier, de bare ligger der og ble aldri ferdigskrevet. 

Men nå har jeg fått sendt en liten stabel, en hyggelig tradisjon i denne sms/facebookstatus/twitter-tiden. Selv om det ikke alltid står så mye på et julekort, så krever de litt mer innsats enn de andre nevnte god-jul-kanalene.

Hvis du legger godvilja til
så er dette skyggen min
og Sofie.

Det var altså i natt. Det er også en førjulstradisjon - nattearbeide. Jeg bestemte meg for å poste dem også i natt, for å få dem avgårde så tidlig som mulig liksom. Så jeg tok jakka over pysjen og Sofie med meg og tuslet ut i natten. Og der snødde det jammen stille og juleaktig. Stemning asså!

 

I det jeg dokumeterer beviset på mine julekortgjerninger, så kommer det en brisen og dresskledd hjemfrajulebordssjangler forbi.

"Blogger!", fnøs han, som om det var et skjellsord.

Jeg følte meg patetisk i to sekunder, men så gikk jeg videre og dokumenterte Sofies grøftesnusing og naboens juletrelys i hagen. Mens snøen dalte glitrende ned i skjul.

Og vel hjemme ble jeg møtt av min kattesønn som så på meg og sa 

"Neida, du er ikke patetisk. Klø meg"

I dag våknet jeg på mitt nyvaskede soverom og følte meg mye bedre. Så etter en solid havregrøtfrokost tok jeg fram en annen gammel tradisjon - snøvasking av støvete gulvteppe. Og siden Mister Nelson er en gammel tregubbe så tenkte jeg han ville ha glede av å være med.

Jeg kostet ivrig snø inn på teppet og sa at nå skal den liksom ned mellom trådene og ta med seg støv og lort ut igjen.

"Interessant", sa Nelson oppe fra sin pidestall

Og så hoppet han ned med et hageredskap og tok til
å grave med en skitten hageklo, eller hva det heter.

Jeg takket pent for hjelpen, men sa det var helt greit om han bare så på siden han strengt tatt ikke har noen armer...

Så jeg fikk kostet videre nesten uten innblanding, og følte meg som en god gammeldags husmor

Nå henger det der, børstet og banket så snø-og ruskføyken sto

Nå må jeg bare få vasket sånn at det kan legges på plassen sin igjen.

Åh, jeg visste jeg skulle startet med vaskingen tidligere, at jeg aldri lærer! Måtte julekvelden bare komme på denne kjerringa, så jeg kan slutte å leke husmor og slappe av og kose meg!

Luke 20 - Storhandel!

Julemat i alle skap!

Du vet jula er faretruende nær når du våkner før vekkerklokken ringer fordi din indre husmor skriker i panikk om at kjøleskapet må gjøres klart til å ta imot julematen som skal handles inn i dag!

(faens kjerring!)

Så plutselig hadde jeg tømt kjøleskapet, vasket det og hyllene, og kastet det som kastet burde, og puttet resten tilbake igjen - før min daglige frokosthavregrøt!

Joda, jeg skjønner at dette ikke er så interessant, men jeg er imponert og fasinert over hva jeg faktisk gidder når denne husmora i meg våkner.
Godt hun ikke plager meg på en daglig basis, da hadde jeg vært slitsom å leve med for meg.

Og så, fra et rent slunkent kjøpeskap til noen timer senere et smekkepeisefullt.

Og se - jeg fikk til og med tak i smør! Nå blir det bakings!

Kanskje.

Jeg har altså ikke bare kjøpt hele halve butikken, men jeg har pådratt meg noen kokkeleringsprosjekter på kjøpet. Jeg må si min indre husmor er optimist...

Men jeg lot i alle fall pepperkakedeigen ligge og kjøpte et ferdigbakt byggesett.

Og jeg lot appelsinene ligge igjen også, de så ut som om de var i ferd med å føde, eller det om verre er...

Årets juleengel falt derimot i Sofies smak, for hun prøvde å spise den. Det fikk hun selvsagt ikke lov til, kostholdsplanen hennes er strengt og inneholder ikke engler.

Ja og så fant jeg nettopp ut at selv om de nyinnkjøpte batteridrevne telysene er kjekke, så funker de ikke på kongerøkelse. Humbug!

Så jeg byttet ut det brannsikre lyset med et brennende, og i duften fra aromatisk kongerøkelse bladde jeg uinteressert i dagens bunke vinduskonvolutter og julereklamer. Men innimellom der fant jeg en kjempehyggelig overraskelse: 
et julekort med brodert pannebånd/julesyltebelte, et heklet hjerte og skjerf til Mister Nelson - som han skal få på julaften.

Tusen takk, anka, du er nå den søteste. :o)