Luke nummer 1

i Miss Pinkys Pinlig Personlige Adventskalender til alle snille barn der ute (14 er det vel..), og Lilliann.

Neida, kødda. Men skal man kalle seg adventskalender så må man jo ha en svulstig åpning...

For meg handler desember av en eller annen grunn om redebygging. Det er ikke noe annen tid på året jeg føler større trang til å fornye og få prosjekter og ting på plass, rydde og vaske og stulle og stelle.  

Why! Jeg vil ha det fint til jul! 

Why? Kanskje julenissen kommer på besøk..? 

Nei vetta faen jeg. 

Men jeg koser meg med å ha ekstra fokus på hus og hjem. Mens en neglisjert Sofie trøster seg med en slunken kosehund i pleddene.

Jeg har kjørt vekk gammelsofaen, som jeg i sin tid kjøpte fordi en knakende kjekk yrkesveileder på Mo forførte en blussende Pinky på 20 sommre på en maken. Og den virket like godt for meg også, jeg har forført en rekke unge menn på min sofa.
Neida. Joda. Neida.

Anyway, på finn.no har jeg funnet mange avlagte men pent brukte møbler, til en billig penge eller ingenting. 

En brun sofa, 

en rød lenestol, 

et diger gulvteppe, 

et skrivebord og en bokhyllereolsak.
 

Jeg digger finn.no! 

Jeg vil ha meg en mann som heter Finn! 

Kanskje man kan søke etter en Finn på finn?
Når jeg tenker på det, så fikk jeg faktisk nesten mitt første kyss fra en som het Finn. Makan, det er nesten så gamle Antons nye navn burde være Finn.

Men nei, gamle Antons nye navn er noe helt annet. Han er oppkalt etter en figur som har betydd mye for meg i både barndommen, og kallenavnet på en voksen venn som aldri finner solbrillene sine - Mr Nelson! Og han er selvsagt døpt i Juleøl fra Aass. 

Respektløst mot min gamle mojs kjære Anton, sier du? Mr Nelson proteseterer flisefint på det, og skåler hikkende for å ha blitt gjenfødt. Og gleder seg til sin nye jobb som trenisse i adventskalenderen.