Luke 21 - Julekort og andre tradisjoner

"Som Kreps er du trofast mot hjem og tradisjoner"

Nå gjelder vel det alle stjernetegn i jula, men litt gøy likevel. Hvis man tror på sånt. Og det er vel ikke det verste man kan tro på, hvis man absolutt må tro på noe. Man blir ikke slave av den troen i alle fall. Tror jeg.

Aaaanyway, dagens første tradisjonelle aktivitet var altså julekort. Det blir nok romjulskort før de ankommer adressatene, men det er i alle fall bedre enn nyttårskort. Eller enda verre - skrivebordskort - de har jeg mange av. Med frimerker og greier, de bare ligger der og ble aldri ferdigskrevet. 

Men nå har jeg fått sendt en liten stabel, en hyggelig tradisjon i denne sms/facebookstatus/twitter-tiden. Selv om det ikke alltid står så mye på et julekort, så krever de litt mer innsats enn de andre nevnte god-jul-kanalene.

Hvis du legger godvilja til
så er dette skyggen min
og Sofie.

Det var altså i natt. Det er også en førjulstradisjon - nattearbeide. Jeg bestemte meg for å poste dem også i natt, for å få dem avgårde så tidlig som mulig liksom. Så jeg tok jakka over pysjen og Sofie med meg og tuslet ut i natten. Og der snødde det jammen stille og juleaktig. Stemning asså!

 

I det jeg dokumeterer beviset på mine julekortgjerninger, så kommer det en brisen og dresskledd hjemfrajulebordssjangler forbi.

"Blogger!", fnøs han, som om det var et skjellsord.

Jeg følte meg patetisk i to sekunder, men så gikk jeg videre og dokumenterte Sofies grøftesnusing og naboens juletrelys i hagen. Mens snøen dalte glitrende ned i skjul.

Og vel hjemme ble jeg møtt av min kattesønn som så på meg og sa 

"Neida, du er ikke patetisk. Klø meg"

I dag våknet jeg på mitt nyvaskede soverom og følte meg mye bedre. Så etter en solid havregrøtfrokost tok jeg fram en annen gammel tradisjon - snøvasking av støvete gulvteppe. Og siden Mister Nelson er en gammel tregubbe så tenkte jeg han ville ha glede av å være med.

Jeg kostet ivrig snø inn på teppet og sa at nå skal den liksom ned mellom trådene og ta med seg støv og lort ut igjen.

"Interessant", sa Nelson oppe fra sin pidestall

Og så hoppet han ned med et hageredskap og tok til
å grave med en skitten hageklo, eller hva det heter.

Jeg takket pent for hjelpen, men sa det var helt greit om han bare så på siden han strengt tatt ikke har noen armer...

Så jeg fikk kostet videre nesten uten innblanding, og følte meg som en god gammeldags husmor

Nå henger det der, børstet og banket så snø-og ruskføyken sto

Nå må jeg bare få vasket sånn at det kan legges på plassen sin igjen.

Åh, jeg visste jeg skulle startet med vaskingen tidligere, at jeg aldri lærer! Måtte julekvelden bare komme på denne kjerringa, så jeg kan slutte å leke husmor og slappe av og kose meg!