Luke nummer 2 - god lilla fredda!

Tenk, i år er symaskinen pakket bort fra spisebordet før adventslysene kom opp.
Alt den sto der nedstøvet og parat til å sy - er sydd! Alle stuegardinene er klippet bort fra stuegulv og hybelkaniner, og er lagt opp.

Og baderomsgardinene er ferdig designet og sydd og hengt opp. Skulle nesten tro jeg var sjikkelig symaskinist, men sannheten er at jeg brukte dobbelt så mye tråd og dobbelt så lang tid som alle med litt skills. Alle de gangene undertråde hang seg opp og lagde rosetter, for så å slites. Og alle de gangene jeg sydde feil og måtte rekke opp.

Men nå henger de der. stuegardinene som nok ble litt for korte, og badromsgardinene ble gammelfjonge som hos en gammel tante på snart femti. *host*
Men jeg ER stolt av meg selv. Prosjektene som symaskinen ventet på allerede i fjor, er nå faktisk utført! Og se hvilket genialt design:

De kan enten henge slik at de dekker vinduene helt for innsyn. Hvilket er pjaktisk når det er kveld og mørkt ute, og jeg vil ta meg en dusj uten at folk som vandrer forbi skal se noe de helst ikke vil se.

Eller de kan henge slik, fremdeles ingen innsyn, men solen slipper inn og jeg kan se ut på en blå himmel mens jeg sitter på porselenstronen

Hvis jeg føler meg en smule vågal kan de henge slik, da kan man se inn hvis man myser. Og jeg kan se ut på buskene mens jeg sitter og tenker på dritt og ingenting.

Slik kan de også henge, men da blir det for mye innsyn asså. Men jaggu ser det staselig ut

Forresten, til høyre i bildene skimtes et av mine nymonterte baderomskap fra Ikea. Årntli koselige skap med blomstermønster i glassdøren.
For ja, begge skapene er også endelig montert - nok et prosjekt i havn!
Og 300-kroners-sjenken fra samme butikk fikk jeg også endelig sammen, men GUD så mange skruer og dippedutter! Ikeamøbler er puslespill på høyt nivå for mennesker med stor tålmodighet.

Det gjelder å studere bruksanvisningen og telle og sortere skruer og dingser og tilhørende dippeføkkingsdutter, nøye!

Man kan bli svett i hjernen av mindre, så det er godt å ta seg en pause og gå en lang tur til hundehjørnet. Og at det er i solnedgang og vindstille, er ekstra luksus for en utflytta nordlending.
Sofie var så lei av den siste tidens innejobbing, at hun tok den helt ut der ute. Hun løp så fort at hun forvirret hundene på hundehjørnet og imponerte deres eiere. Jeg måtte nesten bære den lille skrotten hjem!

Og vel hjemme sovnet hun faktisk på spisebordet. Heldigvis er det ikke montert enda, det er nemlig freddasunderholdningen min...

Jeg fikk overtalt henne til å legge seg i hundekrybben sin, hvor Mr Nelson prøvde å få en nattahistorie fra den store verden. Men Sofie sovnet for hun fikk fortalt et bjeff. 
Da sa Mr Nelson surmulende at neste gang ville han være med...