...og bare bittelittstressa.
Hvis alt hadde gått etter min nøye og naivt oppsatte plan, så kunne jeg nå hengt bort vaskehanskene og tomme julepyntesker, slanget meg på min deilige dagseng og hvilt på mine husmoderlige laubærblader.
Det kan jeg ikke.
Men det er en tradisjon det også. Og jeg er likevel i et så godt førjulshumør at jeg gikk å nynnet på julestemningsanger og delte myntene mine med tiggerne, da jeg var på en liten siste bytur i dag. Som selvsagt ble dobbelt så lang fordi alt tar dobbelt så lang tid. Alltid.
Jeg fant ikke pepperkakekrydderet, men jeg fant perfekte lysmansjetter til stearinlysekronen min:
 |
| julerøde glassperleklaser |
 |
| og telysglasskupler |
 |
| så er julens store stearinlysekronespørsmål: telyskupler eller hvite stearinlys? |
Okke som, 12 åringen i meg syns det er så julevakkert at hun bare smiler fra øre til øre, og jeg har så mye julestemning i sjelen at jeg bare må smile med henne.
Men stakkars Mister Nelson smiler ikke i dag. Han har nemlig hatt en øyeoperasjon så flisene fløy.
Spikerektomi er nemlig ikke bare bare når man har en skjør gammel treskalle, og de blinde spikerøynene har rustet seg like skjøre...
Men alt gikk bra, og nå hviler han ut.
Han er veldig spent på hva som åpenbarer seg når bandasjen skal av om et par dager.
It's hard to be a Julekalendertremann...
Til slutt; nissekusine Lilliann - det var på tide!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar