Det som ikke er ferdig nå, det får stå!
Jeg har alltid drømt om "neste år", da skal jeg begynne tidlig da, og bli ferdig så tidlig at jeg bare kan slappe av og kose meg de siste dagene. Men det vil jo aldri skje, jeg glemmer hvor lang tid ting tar. Dessuten, hvorfor rokke ved en tradisjon som jeg faktisk egentlig koser meg med.
Men, alt som skal vaskes er vasket. Vel, nesten. Jeg er enda en dirty girl.
Julepynteskene er tømt og båret på loftet igjen, om ikke all pyntet er pyntet med.
Og jeg må si jeg har overgått meg selv med gommen, den ble snaskens god!
Ostekaka må desverre vente, for selv etter alle de ekstra turene jeg har vært på coop, på Kiwi, på Ultra, på Meny etter alskens unødvendigheter - noe Bixitkjeks har jeg tydeligvis ikke fått i hus...
Men juletreet er pynta og plassert på skrivebordet.
Vel, bare det lille asså. Det store har bare fått bøyd grenene på plass, og fått lys på seg og teppe under seg. Det er ikke *host* pynta enda... Men kvelden er enda lang, jeg har god tid til å pynte, right?
Noe julepynt er lagt til side for å repareres, god gammel og hjemmelaget og kjær julepynt. Det skal fikses og pynte stua mi i all evighet!
Butikkene er fulle av vakker og overdådig julepynt, men en av de sterkeste tradisjonene er gammel julepynt, fra den gangen livet var lyst og enkelt.
Og julepynt laget av noen som ikke er her lengre, er ekstra spesiell verdifull. De lagrer uvurderlige minner.
Én gang var den hjemmespikka Mister Anton Nelson den skjønneste gave en liten jente kunne få i julestrømpen sin. Tror det er mye kjærlighet lagert i den gamle tregubben, kansje det er derfor jeg er så glad i han...
Jeg har alltid drømt om "neste år", da skal jeg begynne tidlig da, og bli ferdig så tidlig at jeg bare kan slappe av og kose meg de siste dagene. Men det vil jo aldri skje, jeg glemmer hvor lang tid ting tar. Dessuten, hvorfor rokke ved en tradisjon som jeg faktisk egentlig koser meg med.
Men, alt som skal vaskes er vasket. Vel, nesten. Jeg er enda en dirty girl.
Julepynteskene er tømt og båret på loftet igjen, om ikke all pyntet er pyntet med.
Pepperkakehuset er montert, om ikke pyntet.
Juleblomstene er pottet, om ikke pyntet...
Men ribba er i alle fall ribbet og rutet og krydret, i påvente av stekovnen i morgen.
Åh, må huske å ta opp multebær! *note to self*
Åh, må huske å ta opp multebær! *note to self*
Og på kjøkkenet er det kabaret og gomme på G.
Og jeg må si jeg har overgått meg selv med gommen, den ble snaskens god!
Ostekaka må desverre vente, for selv etter alle de ekstra turene jeg har vært på coop, på Kiwi, på Ultra, på Meny etter alskens unødvendigheter - noe Bixitkjeks har jeg tydeligvis ikke fått i hus...
Men juletreet er pynta og plassert på skrivebordet.
Vel, bare det lille asså. Det store har bare fått bøyd grenene på plass, og fått lys på seg og teppe under seg. Det er ikke *host* pynta enda... Men kvelden er enda lang, jeg har god tid til å pynte, right?
Noe julepynt er lagt til side for å repareres, god gammel og hjemmelaget og kjær julepynt. Det skal fikses og pynte stua mi i all evighet!
Butikkene er fulle av vakker og overdådig julepynt, men en av de sterkeste tradisjonene er gammel julepynt, fra den gangen livet var lyst og enkelt.
Og julepynt laget av noen som ikke er her lengre, er ekstra spesiell verdifull. De lagrer uvurderlige minner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar