Luke 20: fru doktor Dyr & God

Stakkars tålmodige Rasmus Monsen. Han blir stadig utsatt for søskenvold fra lillesøster Sofie, og han tar det som en storebror uten å gi igjen, for man er snill med de som er yngre. Og spesielt jenter. For ikke å snakke om familie. Hun springer han ned så han smeller i veggen, men han legger seg ned på rygg for henne, det må da være kjærlighet?

 
Uhansett, i går morges våknet jeg til en haltende pus, som søkte tilflukt hos engelen i B så snart han hadde lepjet i seg sin varme morgenmelk. Der tilbrakte han dagen i ro og mak for masekråka, de to gutta er bestevenner.

Og i dag tok vi han med til fru doktor Dyr & God for en labbinspeksjon og kattepinektomi. Over 700 kostet det, mer enn for mennesker. Og med fare for å trå utenfor bloggintensjonen, så er det hårreisende dyrt! Men jeg ofrer heller juleribba enn å la en av mine firbeinte ha vondt, selv om det kanskje hadde gått over av seg selv!

Så da ble det antibiotikasprøyte og flytende 10-dagers kur som smaker jordbær, og flytende smertestillende som smaker honning.

Og jeg var så stolt av den lille fyren som ellers er så himla sky for fremmede. Han lot seg frivillig undersøke, og selv om det tydelig gjorde vondt så holdt han klørne unna fru Doktor. Og satte bare tennene i tommelen til matmor - men uten å bite hardt. Men han svettet på labbene og pelsen drysset, så han var ikke så rolig innvendig nei. Han er en stjerne!

Nå rekonvaleserer han for dagen hos kompisen sin og får fred fra Sofie, som slo seg til ro etter at hun fikk lov til å komme innom å snuse på pasienten.

Forresten har jeg gitt Rasmus etternavnet Monsen etter Norges andre villmarksmann, fordi han har insistert på å være en fri utekatt siden han var 4 måneder. KatteMonsen altså, ikke menneskeMonsen.

Han trosser glatt -15 og streifer ute i timesvis, og kommer inn med rød snute og forteller om ting han har sett og banket, mens han lepjer i seg varm suppe.

Men i heite... hva skjedde egentlig her? FIRE forskjellige lefser!? Jeg liker jo knapt lefse! Førjulsshopping er skummelt, nå må jeg jo kjøpe gomme også.
Faen jeg må ut igjen...

(Btw, den store lilla ballen i midten er rødkål - jeg skal lage mumma til juleribba)

På oppsiden; på vei hjem fra Kiwi med megatung ryggsekk og en pose dinglende fra hver (!) krykke, så møtte jeg juleånden. En hyggelig dame okket seg å sa "stakar, har du ødelagt deg nå rett føre jule, skal jeg hjelpe deg?"
Vakke det julekoselig av henne? Jeg takket nei, selvsagt, men jeg satte pris på det, damen! :o)