Luke 21: Færdiii! .....not.

Etter min fine plan skulle jeg ha vært ferdig med rydding og julevasking i går - mæææn IKKJE. Ustrukturaris syndromet har slått til igjen.

Som jeg sa i Luke18 er jeg ikke noen helhjerta husmor eller godt kjerringemne. Ting lagrer seg lissom opp for meg, eller noen nisser bedriver å nisser nissestreker og fyller opp tomrom. For helt hærlig talt; hvem er det som driver å sprer dingser og dipedutter over alt hjemme hos meg? Flytter jeg på én ting for å vaske bak, så dukker det opp ti nye, med monsterhybelkaniner på. Hvor kommer alt fra? Og hvorfor ligger ingenting på plassen sin? Og kan hybelkaniner kastreres? Det hadde vært kjekt, for her formerer de seg som...kaniner.

Med andre ord; alt er som normalt i min husholdning. Men det er enda et par dager igjen, så jeg gråter ikke over min tilkortkommenhet som husmor enda.

Det positive er at det skal mye uperfeksjon til for å skuffe mitt julehjerte, jeg kan til dags dato ikke huske en eneste jul hvor jeg på lillejulaften har kunnet sette meg ned og se på den nest siste julekalenderen på tv med gløgg i koppen og fred i toppen, og skue selvtilfreds utover et juleklart hjem med syv duftende sorter i boks, julematen prekivert og tilrettelagt, ryddig og rent fra innerst til ytterst, og pyntet og presentabelt nok til et interiørmagasin eller engang en løgnaktig liten interiørblogg.
And it will never happen.




Men hva gjør vel det, det må være fryktelig slitsomt å alltid fremstå så perfekt, fallhøyden må jo bli innmari stor. Jeg ligger allerede på gulvet og ruller meg med hund og katt og hybelkaniner, og stirrer opp på stjernene. Men siden jeg allerede ligger å ruller her nede, så er ikke fallhøyden så stor at slår jeg meg hvis jeg faller.

...nei nå juger jeg så det renner! Jeg ikke bare slår meg når jeg faller , jeg knekker beinet - TO ganger! Hahaha!
Ikke værst, jeg kan få meg selv til å le, jeg er min egen tragikomedie... Akk.

Nå er vi faktisk to som har skadet og humper på venstre bakfot. Du og jag, Rasmus, du og jag...

Mens jeg har somlet rundt og ryddet og vasket og hatt hyppige besøk på rommet bak døra med hjerter på, så har Rasmus jamret over å ikke slippe ut i villamarken. Tror han syns det er nedverdigende å gå på innedo. Men min lille venn, jeg vil ikke ha at du humper ut i trafikken og ikke greier å humpe deg fort nok unna bilene. Du er for usynlig for dem og for kjær for meg! Etter en dose smertestillende med honningsmak har han ligget pal i sengen min og sovet hele dagen. Det er bra, la labben hvile.

havrerisengrynsgrøt med et par spiseskjeer kesam i - snaskens!

Søttan, Kiwi hadde ikke gomme, og jeg kan ikke spise lefse uten gomme, i alle fall ikke i jula. Og reise inn til byen for å kjøpe gomme er bare ikke aktuelt.
What to do... koke selv? Do I dare?
Kjøkkenlista vokser, pepperkakehus, aspic, mumma, og nå gomme.

Jesus, jeg blir snart gammeldags husmor! Har til og med spist grøt i dag! *fnis*

 

 
Og gjett hva jeg fant i en eske som har stått urørt i en stabel i stua sidenjeg flyttet inn - et juleforkle!






PS.
Nå er det ikke en eneste flytteeske igjen i 1.etasje, men så er det bare 3,5 år siden jeg flyttet inn...